Vår kjemiske hverdag

Sverige slår alarm! For første gang er det påvist sammenheng mellom PVC (polyvinylklorid) og testikkelkreft.

Menn som jobber med PVC som råvare i plastproduksjon, har seks ganger høyere risiko for å få denne kreftformen enn de som aldri har vært i kontakt med PVC. Dette kommer fram i en ny svensk forskningsrapport.

Det har lenge vært fokusert på mulige helseskader ved arbeid med PVC. Søkelyset har spesielt vært rettet mot tilsetningsstoffer som gjør plasten myk. Flere teorier går ut på at de består av hormonliknende stoffer, som mistenkes for å gi både testikkelkreft og redusert sædkvalitet. - Forbrenning av PVC er heller ikke uproblematisk. Det kan frigjøre dioksiner, som er en svært farlig miljøgift.

I Sverige har miljømyndighetene arbeidet med problematikken i årevis. De har også foreslått å avvikle all produksjon av PVC innen år 2007. Om kort tid blir det dessuten lagt fram en stor miljøpolitisk proposisjon - som også må få konsekvenser for Norge.

Moderne industrisamfunn sender stadig nye produkter ut på markedet uten at miljøkonsekvenser er tilstrekkelig vurdert. Problemene omkring PVC er et tydelig eksempel på denne utviklingen - og har derfor generell interesse!

Vi er omgitt av PVC-produkter overalt: Tapeter og gulvbelegg, barnemøbler og leketøy, kjøkkenredskaper, emballasje...bare for å nevne noe.

Norsk Hydro har lang tradisjon som PVC-produsent. Allerede i 1977 søkte selskapet om å bygge en PVC-fabrikk på Skelsør i Danmark. Men de fikk nei fra Miljøstyrelsen, som slo fast at PVC kunne gi leverkreft og andre farlige sykdommer. Avslaget hadde følgende ordlyd: «All kontakt med polyvinylklorid er farlig - inntil det motsatte er bevist.» (Miljømagasinet nr. 6 1977)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her fungerte altså føre-var-prinsippet lenge før det ble lansert av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling.

Forskning på Norsk Hydros egne fabrikker i 80-årene bekreftet at arbeid med PVC kunne gi helseskade. Her påviste bedriftslege Siri Heldaas overhyppighet av føflekkreft. Hun la fram sine forskningsresultater på en hudkreftkongress i Frankrike i 1984 - noe Norsk Hydro satte liten pris på. Til avisen Varden uttalte Siri Heldaas: «Da jeg kom tilbake, fikk jeg beskjed av sjefslegen om å rydde kontoret for forskningsresultater. Jeg ble bedt om å drive vanlig legepraksis.»

Dette resulterte i store konflikter med ledelsen og endte med at Siri Heldaas sa opp sin stilling i 1986!

(Et innsmett: Denne konflikten mellom bedriftslege og ledelse hadde sin parallell på Norcem. Her gjaldt det asbest. Helseskader ble etter hvert påvist, og i 1983 ble en rekke direktører stilt til ansvar. I rettssaken kom det fram at bedriftslegen i årevis hadde slått alarm. Men ledelsen hadde holdt tilbake informasjon om asbestens skadevirkninger.)

Norske myndigheter har vist stor forvirring i synet på PVC. I 1983 fikk Norsk Hydro konsesjon på bygging av ny PVC-fabrikk av daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Noen måneder senere utga Miljøverndepartementet et spesialnummer av sin bulletin Miljønytt, som var viet OL på Lillehammer. Her ble det presisert at kreftfremkallende stoffer var uønsket. «Det samme gjelder for den miljømessig kontroversielle plasttypen PVC. Plaststoler - såkalte stablestoler - skal derfor unngås.»

I 1994 ble den gamle PVC-fabrikken på Norsk Hydro modernisert, etter at en utenlandsk undersøkelse hadde avdekket overhyppighet av leverkreft blant arbeidere!

Men Hydro-ledelsen har fortsatt et annet syn på PVC. Da Greenpeace samme høst demonstrerte mot produksjon av PVC, kommenterer direktør Håkon Langballe som følger: «Samfunnet er ikke tjent med korstogspregede kampanjer, der kjemikalier tillegges andre egenskaper enn de reelt har.» (Hydros magasin PROFIL 5.10.94)

Teknisk sjef Thomas Ramdahl følger opp: «Folk har ikke særlig forhold til PVC eller plast, og den kunnskapen de har kommer gjerne fra miljøorganisasjoner med en unyansert negativ holdning til materialet.» (PROFIL 2.5.95)

Men forskerne arbeidet videre. Teknologisk Institutt i Danmark kom i 1996 med en rapport om miljøkonsekvensene av PVC og tilsetningsstoffer. Rapporten slo endelig fast at enkelte tilsetningsstoffer var såkalte hormonhermere og har likhet med det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. I den forbindelse lovte miljø- og energiminister Svend Auken å bruke Danmarks erfaringer til å presse på for en internasjonal koordinering av tiltak overfor PVC.

Både nasjonalt og internasjonalt settes det etter hvert skarpere fokus på negative sider ved PVC. Dette resulterer i at stadig flere bransjer og bedrifter bestemmer seg for å legge om produksjonen i mer miljøvennlig retning:

Byggebransjen i Sverige ønsker å erstatte PVC med uskadelige materialer som tre og klorfri plast.

Myndighetene i Bonn ønsker å kutte ut stoffet i alle offentlige bygninger.

LEGO avskaffer PVC. «Det er ikke vitenskapelig bevist at hormonhermerne er helseskadelige, men vi har nok indikasjoner på det,» sier Jarl Kleis Pedersen.

Miljøkomiteen i EU går inn for å begrense bruken av PVC i leketøy.

Tilbake til den nye svenske forskningsrapporten som omhandler testikkelkreft.

Nestleder i Herøya Arbeiderforening, Frank Bakke, blir intervjuet i sakens anledning (Porsgrunns Dagblad 14.1.98). Han nevner Norsk Hydros modernisering av den gamle PVC-fabrikken i 1984, da en utenlandsk undersøkelse hadde påvist leverkreft blant arbeiderne. Og han tilføyer: «Undersøkelser som Hydro i ettertid foretok blant sine PVC-ansatte, viste også overhyppighet av leverkreft.» - Han sier videre at det ikke er funnet testikkelkreft blant Hydro-arbeiderne, men overhyppighet av føflekkreft. (Uthevet av SM.)

Det viser seg altså at både Miljøstyrelsen på Skelsør og bedriftslegen Siri Heldaas hadde rett i sine analyser!

I ettertid har også Norsk Hydro måttet forholde seg til kritikken mot PVC. Miljøforbedringer er foretatt, og økonomiansvarlig Anders Hermansson i Pet- rokjemidivisjonen uttaler seg slik: «Den sterke fokuseringen på miljøsidene ved PVC, har gjort at vi har valgt å ta en lederrolle i plastindustriens arbeid på dette området.» (PROFIL 16.2.98)

La oss håpe det! Dette er iallfall nye toner i forhold til tidligere arroganse overfor miljøorganisasjonene. En høyst uberettiget arroganse. Det er som kjent ikke industrien, men kritikerne som har satt miljøvern på dagsorden - enten det gjelder Norsk Hyd-ro og PVC eller andre bedrifter og produkter.

Det moderne industrisamfunnet har utviklet seg etter mottoet: Vi vet ikke hva vi gjør, men vi gjør det likevel. Føre-var-prinsippet ble lansert lenge etter at helse-skade og miljøødeleggelser var kartlagt i stort omfang. Vi trenger ikke flere erfaringer. Men vi trenger handling som setter miljøhensyn foran profitt!