Var klimamøtet en suksess eller en fiasko?

Svaret er ja.

PROTESTERTE: Hundrevis av mennesker demonstrerte i lokalene der klimaforhandlingene foregikk i Durban, fredag 9. desember.  Foto: AFP PHOTO / STEPHANE DE SAKUTIN/ SCANPIX.
PROTESTERTE: Hundrevis av mennesker demonstrerte i lokalene der klimaforhandlingene foregikk i Durban, fredag 9. desember. Foto: AFP PHOTO / STEPHANE DE SAKUTIN/ SCANPIX. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det var spesielt dramatisk i år. Mer enn 30 timer på overtid ble det satt endelig punktum for klimaforhandlingene i Durban. EUs klimakomissær Connie Hedegaard og miljøvernminister Erik Solheim forteller om følelsesladde delegater og et press så sterkt at det kunne fysisk kjennes i salen. Natt til søndag var forhandlingene nær ved å bryte sammen. Til slutt klarte landene å komme fram til et kompromiss.  

Norge og EU presset på for å få de store utslippslandene med på en avtale om å avtale juridiske bindende kutt i klimagassutslipp i 2015. Et såkalt veikart. Det fikk de til, bortsett fra en veldig viktig detalj, den vil ikke trå i kraft før i 2020. Kyotoavtalen videreføres. Det grønne fondet er på plass. Så langt som til å fylle det med penger, kom de ikke. Det tar de neste år. Nå slåss miljøorganisasjoner, eksperter og politikere om fasiten: Var møtet en suksess eller en fiasko? Er det noen vits i å fortsette med klimaforhandlinger i regi av FN eller skal vi finne på noe annet? Svaret er ja, på alt.  

Målet er å holde oppvarmingen av kloden under to grader. Det man forsøker innenfor FN-systemet, er å få satt et tak på utslipp av CO2. Å få til et system som setter en pris, helst en høy pris, på utslipp av klimagasser. Forurenser skal betale. Man ønsker at alle land skal ta sin del av ansvaret. Det bestemmes utifra historisk og nåværende utslippsandel, økonomisk og politisk situasjon i det enkelte land. Kina og USA har vært to de viktigste og vanskeligste landene å få med på klimadugnaden. De slipper ut mest, men har hatt sterk aversjon mot å forplikte seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer