DEBATT

Debatt: Sjamanisme

Vår norske kultur har lange sjamanistiske tradisjoner

Jeg lurer på om det som provoserer, egentlig er vår egen angst for det vi ikke forstår.

UFATTELIG: I våre diskusjoner evner vi ikke å inkludere det faktum at vår egen kultur har lange sjamanistiske tradisjoner, skriver innsenderen Her er prinsesse Märtha Louise og kjæresten Sjaman Durek Verrett på Verdensteateret i Tromsø, 21. mai. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
UFATTELIG: I våre diskusjoner evner vi ikke å inkludere det faktum at vår egen kultur har lange sjamanistiske tradisjoner, skriver innsenderen Her er prinsesse Märtha Louise og kjæresten Sjaman Durek Verrett på Verdensteateret i Tromsø, 21. mai. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det var fint å lese Per Bjørn Foros sin kronikk om sjamanisme den 24. mai. I en debatt som stormer i media og som i stor grad mangler refleksjon, var denne kronikken et friskt pust.

Jeg tror det er fornuftig å trekke linjer tilbake til vårt vitenskapelige verdensbilde, der det materielle på et tidspunkt får forrang foran det åndelige. I mer moderne tid ser man i ny-åndelige strømninger en reaksjon på dette materielle perspektiv, som i dag preger vår medisin og sykdomsforståelse.

Det vi ofte glemmer, er at ikke-vestlige kulturer gjennom lang tid har latt åndelige perspektiver stå i sentrum for sin forståelse av verden. Vi glemmer også ofte at vår egen vestlige kultur, parallelt med kristendommen, inneholder esoteriske strømninger som lettere enn vår sedvanlige reduksjonistiske filosofi, lar seg forene med for eksempel sjamanismen.

For meg blir det mest ufattelige i diskusjonen om sjamanismen, at det ikke nevnes at vår egen norske kultur har lange sjamanistiske tradisjoner. Vi evner ikke å inkludere dette i våre diskusjoner. For meg er sjamanismen ikke fremmed. Det burde den heller ikke være for de fleste, om man setter seg noe inn i de perspektiver som har florert siden 70-tallet innen ny-åndelige retninger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer