Vår skjulte filmarv

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Skal vi få en virkelig god og variert filmproduksjon i Norge, er ikke mer penger og større produksjonsvolum alene det saliggjørende. Uten et virkelig robust forhold til filmarven, og mulighetene til å lære av historien, vil vi aldri finne en egen identitet og lære av våre feil. Filmarven må bli mer synlig og flittigere brukt, både av allmennheten og av filmbransjen. Når myndighetene satser så sterk på filmproduksjon i dag, er det et tankekors at bevisstheten omkring filmarvens betydning er så liten.

UNESCO har utpekt lørdag 27. oktober 2007 til verdens filmarvdag, og dette markeres over hele verden med ulike arrangementer. Dette er et forsøk på å rette søkelyset mot vår audiovisuelle hukommelse, og vise at filmhistorien ikke bare er noe som hører hjemme i arkiver og i historiebøker, men at en levende filmhistorie bidrar til å skape en mer vital filmkultur. Som igjen kan bidra til at bedre nye filmer produseres.

Regjeringen la i mars i år fram Stortingsmeldingen «Veiviseren for det norske filmløftet». I pressemeldingen skrev Kultur- og kirkedepartementet at dette var «den største og bredeste gjennomgangen av norsk film siden 1980-tallet». Regjeringens filmpolitikk var offensiv, og målene var styrket filmproduksjon og øket publikumsoppslutning. Norsk film skal beholde sin høye kvalitet, kanskje bli enda bedre, og i hvert fall bli mer variert. Kvalitet og mangfold var stikkordene, og målene konkrete. Produksjonen av spillefilm, som har økt sterkt det siste tiåret, skulle ytterligere økes. 25 kinofilmer skal produseres hvert år, hvorav fem er barnefilmer og fem dokumentarfilmer. Norsk film skulle ha 25 prosent av kinobesøket som mål.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer