HISTORISK: Tollbugata 10 er uløselig knyttet til historien, kulturen, tradisjonene og korpsånden som er med på å forme våre soldater den dag i dag, skriver kronikkforfatteren. Foto: Inger Merete Hobbelstad
HISTORISK: Tollbugata 10 er uløselig knyttet til historien, kulturen, tradisjonene og korpsånden som er med på å forme våre soldater den dag i dag, skriver kronikkforfatteren. Foto: Inger Merete HobbelstadVis mer

Kulturarv:

Vår soldatkultur – vår styrke

Tollbugata 10, som huset Norges første akademiske utdanning er foreslått solgt. Kultur bygger forsvarsevne. Forstås ikke verdien av dette, da forvitrer forståelsen for hvorfor vi har et forsvar. Og hva vi har å forsvare. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å beholde T10, men hvilke skader salget kan føre til.

Meninger

I nesten fire tiår har jeg med glede og stolthet tjenestegjort i Forsvaret hjemme og ute. De siste drøyt tre åra som kommandant på Akershus festning, og jeg har representert Forsvaret ved statsbesøk, seremonier, parader og på Slottet.

Jeg er trygg på at dette ikke vil fornærme H.M. Kongen: Det er noe annet som har gitt meg den største gleden og den fremste faglige og personlige tilfredsstillelse gjennom min karriere: Å være blant medsoldater, og å lede soldater.

Kong Harald inspiserte soldater på Akershus festning frigjøringsdagen 8. mai i år. Foto: NTB scanpix
Kong Harald inspiserte soldater på Akershus festning frigjøringsdagen 8. mai i år. Foto: NTB scanpix Vis mer

Min viktigste innsats for Forsvaret har ikke vært som Forsvarets seremonimester i Oslo. Den viktigste innsatsen har vært som soldat, blant soldatkolleger fra alle troppearter på samtlige nivåer. Som troppssjef og bataljonssjef for soldater hjemme, som kontingentsjef for våre dedikerte styrker i Afghanistan, som ansvarlig for utdanning av dynamiske offiserer ved Luftkrigsskolen, som rådgiver for soldatkolleger på Balkan.

Norske soldater er blant de beste i verden. De er et produkt av vårt samfunn og vår kultur; av vårt forsvar og vår forsvarskultur. Våre soldater viser igjen og igjen en nærmest ufattelig evne til å løse oppdrag en ikke skulle tro det var mulig å komme levende fra.

Forsvarssjefen pleier å si at «Norge og norske soldater er en foretrukket militær samarbeidspartner». Det er ikke fordi norske soldater har den største strukturen bak seg, men fordi de har med seg en uvurderlig ballast til stridsfeltet: Et verdigrunnlag og en avdelingskultur som fundament for sunne, solide holdninger; en profesjonskultur som gjør at de treffer kloke valg og løser krevende oppgaver på en måte som aldri stiller nasjonen i forlegenhet, men tvert imot gir Forsvaret honnør, og gir Norge anseelse og troverdighet hos våre allierte.

Soldatenes verdi kan aldri overvurderes. Den er Forsvarets sterkest kort. Vi har et moderne forsvar; med nye fregatter og avanserte kampvogner; vi faser inn nye kampfly og helikoptre, og vi har bestilt nye overvåkingsfly, nye ubåter, nytt artilleri og nytt luftvern.

Men det hjelper ikke med materiell fra øverste hylle hvis vi ikke også har soldater av beste kaliber. Soldater som kan mer enn å slåss; soldater som kan tenke og reflektere, vurdere og beslutte; handle selvstendig og klokt. Kvaliteten på soldatene våre er hva som skaper den reelle forsvarsevnen. Det må fortsatt mennesker til for å få effekt ut av materiellet.

Forsvarets kultur er derfor også et våpen og et avgjørende element for vår forsvarsevne. Uten vår forsvarskultur som fundament ville vi ikke kunne utdanne soldater med den enestående profesjonsidentiteten, dyktigheten og dedikasjonen som våre uniformerte kvinner og menn har.

Jeg har vært med på mange dramatiske episoder fra operasjoner på Balkan og i Afghanistan, både de som gikk bra og de som endte med smertelige tap.

Den kanskje mest kjente, som ikke endte med tap, er den såkalte «2. mai-hendelsen» i Afghanistan. At vi ikke mistet mange soldater 2. mai 2010, var mer enn noe annet fordi våre soldater, i alle ledd i hele styrkebidraget, var svært dyktige. De var profesjonelle, de tok kloke avgjørelser, og nødvendig risiko. Profesjonskulturen – nedarvet og innprentet, utviklet og anvendt – berget liv.

Denne profesjonaliteten kommer ikke av seg selv. Den er bygd over år, ja hundreår. Kunnskap og ferdigheter må være ferskvare, men vår korpsånd er skapt like mye av dem som gikk før oss. Vår historie og våre tradisjoner – vår kultur – er Forsvarets arvesølv. Dets plass er slett ikke bare på museer. Det er i bruk hver dag. Kultur bygger forsvarsevne.

Vår forrige forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide (H), på besøk i den gamle krigsskolen i Tollbugata 10 i Oslo. foto. NTB Scanpix
Vår forrige forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide (H), på besøk i den gamle krigsskolen i Tollbugata 10 i Oslo. foto. NTB Scanpix Vis mer

Forsvarskulturen er også nasjonens kulturelle arv og eie. Det norske forsvarets historie strekker seg over fem hundreår, fra Hæren ble opprettet i 1628. Norges første høyere akademiske utdanning var i regi av Hæren, og Forsvaret har alltid vært en vesentlig del av norsk nasjonsbygging.

Forsvarets totale struktur er redusert de siste tiåra, og Forsvaret er ikke lenger like synlig overalt. Det er blant annet derfor utfordrende å holde på den gode oppslutning om Forsvaret i befolkningen.

Forsvarskulturen eksponeres i dag mest gjennom Forsvarets kulturinstrumenter, museene, musikken og festningene, og historiske bygg og minnesteder. Denne kulturen må ikke betraktes og behandles som en etatskultur alene. Den er, og den må anerkjennes, adopteres og anvendes som den felles nasjonale kultur den faktisk er. Kulturen er ikke bare et grunnlag for å skape operative evne – forsvarsevne – i våre militære rekker; den må brukes målrettet for å skape folkelig oppslutning, forsvarsvilje, i det sivile samfunnet som Forsvaret springer ut av og er til for.

I forrige uke var Obama på besøk i Norge. Han sa at mange er opptatt av kortsiktig gevinst, heller enn å ta kloke valg som bidrar til langsiktig økonomisk utvikling. Han oppsummerte det slik: «Leaders have to be able to see outside the four corners of the balance sheet».

Verdien av profesjonskulturen, kompetansen og verdigrunnlaget som gjør at norske soldater overlever og bidrar til at Norge er en foretrukket militær samarbeidspartner er det vanskelig å plassere i excel-arket («the balance sheet»). Og når man ikke evner å se utenfor excel-arket, så kan det framstå som fornuftig at Forsvaret skal selge Tollbugata 10 («T10»). Men det er det ikke.

T10, som huset Norges første høyere akademiske utdanning, er uløselig knyttet til historien, kulturen, tradisjonene og korpsånden som er med på å forme våre soldater den dag i dag. T10 må derfor forbli en del av Forsvarets kulturelle fundament, og den gamle krigsskolen må også være nasjonens felleseie.

Vår soldatkultur – vår styrke

Forsvaret går ikke i oppløsning om man «kvitter seg med et gammelt bygg». Men saken viser nokså tydelig at forståelsen for verdien av nasjonal kultur generelt, og forsvarskulturens nasjonale verdi spesielt, er altfor svak.

Kultur bygger forsvarsevne og -vilje. Forstås ikke verdien av forsvarskulturen, innad i Forsvaret, i Stortinget og i befolkningen, da forvitrer forståelsen for hvorfor vi har et forsvar. Hvorfor soldatene overlever. Og hva vi har å forsvare. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å beholde T10. Spørsmålet er hvilke skader avhendingen kan føre til.