Vår største mulighet

Vi som jobber i næringslivet bor i de samme lokalmiljøene, puster den samme lufta og blir våte av de samme høststormene som alle andre. En ny klimapolitikk handler ikke om å avlyse framtida, men å framskynde den.

FRAMTIDA: «Verden produserer stadig mer solenergi og land som Tyskland, Italia og Kina ligger i front. I Norge skjer det fint lite», skriver kronikkforfatter Elisabeth Grieg. Foto: Cornelius Poppe
FRAMTIDA: «Verden produserer stadig mer solenergi og land som Tyskland, Italia og Kina ligger i front. I Norge skjer det fint lite», skriver kronikkforfatter Elisabeth Grieg. Foto: Cornelius PoppeVis mer
Debattinnlegg

På søndag innlemmet Dagbladets kommentator Geir Ramnefjell meg i det som visstnok skal være en «pengesterk klimalobby». Ifølge Ramnefjell er vi motivert av «noe så befriende ærlig som økonomisk egeninteresse». Han har rett, samtidig som han tar feil.

Jeg er ikke i tvil om at mange av de omleggingene i mer miljø- og klimavennlig retning som gjøres i næringslivet, også er lønnsomme investeringer. Noen med umiddelbar virkning, andre over tid. Økt energieffektivitet er et illustrerende eksempel. Hvis vi på skipene våre i Grieg Star kan gjøre endringer som reduserer forbruket av drivstoff, er det åpenbart en besparelse både på driftsbudsjettet og i klimaregnskapet. Et gjennombrudd for offshore vind vil like sikkert være lønnsomt for de selskapene som er pionerer i utviklingen av denne teknologien. Og ja, Grieg Gruppen er engasjert i Norwind.

Men tro ikke at dette bare handler om bunnlinjen. Heller ikke vi som jobber i næringslivet er født med beina i et kassaapparat eller et moralsk kompass synkronisert med aksjekursene. Du finner heller ikke så mange blant oss som tror at «våre» interesser skiller seg noe særlig fra «fellesskapets» interesser. Vi bor i de samme lokalmiljøene, puster den samme lufta og blir våte av de samme høststormene som alle andre.De neste ukene vil avisspaltene fylles av seire, opprivende konflikter og samlende gjennombrudd. Norge skal få en ny regjering, med løfter om nye ideer og bedre løsninger.

Jeg håper forhandlerne løfter blikket før de borer seg ned i de mest intrikate detaljene. Jeg håper de ser hvilken fantastisk mulighet vi nå har til å fornye og videreutvikle det norske samfunnet. Jeg håper de kjenner energien fra alle dem som engasjerer seg for et mer klimavennlig samfunn. Jeg håper at de ser ressursene som allerede er tilgjengelig i norsk næringsliv, og tar inn over seg at løftene om «nye ideer og bedre løsninger» krever modige brudd med tilvendte konvensjoner. Og, ikke minst dette: At de har ambisjoner om å gjøre en forskjell av betydning utover våre egne gjerdestolper, og utover morgendagen.

En ny klimapolitikk handler ikke om å avvikle økonomiske verdier, men å utvikle dem. Tiåra med aktivitet på norsk sokkel har lagt grunnlaget for verdens fremste offshorenæring. Norge har verdensledende spisskompetanse på operasjoner langt til havs, på store havdyp og under de mest klimatisk krevende omgivelsene som tenkes kan. Næringen er en av våre mest lønnsomme eksportartikler. Det er mangel på fantasi og fraværet av visjoner som binder offshorenæringen bare til olje og gass. I framtida bør den i større og større grad engasjeres til fornybar energiproduksjon og ny bærekraftig maritim aktivitet.En ny klimapolitikk handler ikke om flere subsidier, men om å sette pengene i bruk der vi trenger dem. Så langt har vi valgt å subsidiere investeringer i olje og gass. Gunstige avskrivningsregler er en av magnetene som trekker investeringsvillig kapital. Når vi er villige til å bruke fellesskapets ressurser på å skape denne aktiviteten, er det etter mitt syn ganske rimelig at fellesskapet også har en hånd på rattet når gevinstene skal fordeles. Jeg har tatt til orde for å etablere et klimafond hvor overskuddet skal bidra en nasjonal storsatsing på fornybar energi.

En ny klimapolitikk handler ikke om å avlyse framtida, men å framskynde den.

Kunnskap, innovasjon og kreativ nyskaping er en viktig vei framover. Utvikling av ny teknologi er nøkkelen til klimarevolusjonen. Ny renseteknologi og nye energikilder, bedre materialvalg og nye løsninger for logistikk og design skaper framskritt på samfunnsområde etter samfunnsområde.«Vi er kommet til et punkt der etterspørselen etter solcellepaneler drives av økonomiske realiteter og ikke av subsidier» er påstandene fra Citigroup i en artikkel i Financial Times den 8. august. På kontinentet er økningen i bruk av solenergi formidabel. Verden produserer stadig mer solenergi og land som Tyskland, Italia og Kina ligger i front. I Norge skjer det fint lite. Tyskland har «Die Energiwende» - en masterplan for å erstatte kull og atomkraft med fornybar energi. Realiseringen av denne visjonen bør være til inspirasjon.

En ny klimapolitikk handler ikke om å glemme verden, men å bringe den nærmere. Jeg håper den nye regjeringen vil nærme seg nye globale utfordringer med høye ambisjoner og stort mot. Kanskje aller mest ønsker jeg meg et modig politisk lederskap som kan sette rammer for utviklingen i Arktis. Ressursrikt, men samtidig blant de mest sårbare havområdene i verden.

Fra Høyres Hus lekket det før helgen ut en ambisjon om at man først skulle forsøke å enes om den nye regjeringens store prosjekt før forhandlingene fortsatte inn i de konkrete saksområdene. Slik jeg ser det, er framveksten av det klimavennlige samfunnet nettopp hva dette prosjektet bør handle om. En ambisiøs nasjonal dugnad. Et politisk lederskap som peker ut retningen framover - og som setter alle samfunnets små og store hjul i bevegelse mot samme mål. Det er hva jeg ønsker - og hva vi trenger!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.