Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vår tids Einstein

Stephen Hawking er ekspert på svarte hull, og drømmer om teorien som forklarer alt.

Stella, se dig ei tilbake! klyng dig fast, jeg flyer med Hast!

Dikteren er på reise i universet med sin elskede Stella.

Verdener suser forbi: «Se der løber op fra Dybet / Melkeveien bred og lang»(...) Kloder og kryp farer forbi. De svever som svaner gjennom «Solportaler», de hører sang og harpeklang, og de trer inn i (...) «Guds store Høitidshal, / fuld af Verdners Hosiana / (...) / Fuld av Livsens Stjernemanna / dryppende fra Solpokaler / Se her er vaar Bryllupssal!»

Drikke stjernemanna fra solpokaler. Det er mulig, det, når du er 19 år, forelsket og heter Henrik Wergeland. Ingen norsk dikter har hatt syner så svimlende og himmelstormende som ham.

  • Etter romantikken, etter Einstein, i en tid da forskere i teoretisk astrofysikk regner ut universets fødsel, og hva som skjedde noen milliontedels sekund seinere, er Wergelands Stella like underskjønn som «Skabelsen, Mennesket og Messias» er storslagen verdensdiktning.
  • Men verden er annerledes. Den er vanskeligere også. Virkeligheten er så komplisert at filosofien for lengst har overlatt den fysiske beskrivelsen av vår verden til matematikken.
  • Det er påfallende lite skjønnlitteratur om kvantefysikk. Mange poeter har en vinternatt stirret opp mot det brede stjernebåndet, det de gamle grekerne mente var skapt av melk fra gudinnen Heras bryst, men få har laget lyrikk om galaksene. Science fiction er en industri for seg som vi holder utenfor her.
  • Gledelig er det derfor at mange forskere skriver godt. Albert Einsteins egen populære framstilling av relativitetsteoriene er ikke akkurat lettlest, men regnes ofte som den beste blant mange tusen bøker om det fascinerende temaet.

I den andre enden av stabelen ligger «Einstein for begynnere», utgitt av Balcan Forlag 1996. Her får du relativitetsteorien som «tegneserie», en seriøs og underholdende pocketbok som etter hvert har fått fortjent kultstatus.

  • DeN aller beste boka om kosmologisk fysikk er «Univers uten grenser» av Stephen Hawking, ofte omtalt som «vår tids Einstein». Den utkom allerede i 1988, er oversatt til 40 språk og solgt i ni millioner eksemplarer. Siste norske reviderte utgave foreligger fra Cappelen 1997, og er fremragende illustrert, blant annet med datamanipulerte bilder som viser firedimensjonale virkeligheter. Stella, se dig ei tilbake! / Klyng dig fast / (...)

Hawking er på reise i filosofi og fysikk, gjennom tid og rom, til og svarte hull - og Solpokaler ?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media