Vår tids sosiale kapitalisme

Sosiologen Richard Sennett skriver i sin bok om den nye kapitalismen at utviklingen går i retning av institusjoner som fratar folk følelsen av at hendelser i livet henger sammen og bygger på hverandre. Sennett viser hvor viktig denne følelsen av sammenheng er for vår livskvalitet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FRA TID til annen leser man bøker som gjør at man føler seg litt klokere. Den amerikanske sosiologen Richard Sennetts bok «The Culture of the New Capitalism» er en slik bok. Sennett er kanskje for mange først og fremst kjent gjennom sin analyse av forholdet mellom det offentlige og private innenfor politikken - og da særlig gjennom begrepet intimitetstyranniet. I andre bidrag, som er forankret i analyser av økonomiske og organisatoriske utviklingstrekk i det moderne samfunn, har Sennett blant annet vist hvordan dette samfunnet belønner «det fleksible mennesket». Det vi si et menneske som, særlig i jobbsammenheng, er tilpasningsdyktig og tilpasningsvillig. Den nye kapitalsimen belønner ikke langsiktighet, forpliktelse og yrkesstolthet men fleksibilitet, mobilitet og overfladiskhet. Sennetts utgangspunkt er at denne nye kapitalismen er i ferd med erstatte en tidligere form, som han både omtaler som den sosiale og den militære kapitalsimen. Den siste betegnelsen peker tilbake til hvordan sivilsamfunnet under den tidlige kapitalismen overtok en organisasjonsform - et byråkrati som hadde den militære organisasjon som ideal. På denne måten oppnådde man sosial inkludering og lydighet blant de ansatte i institusjonen. Det mest sentrale kjennetegnet ved denne organisasjonsformen er struktureringen av tiden. En strukturering som gjør det mulig for den enkelte å utforme sitt eget narrativ, det vil si følelsen av å oppleve sammenheng i livet gjennom å erfare en tidsmessig sammenheng mellom ulike hendelser innenfor kjente rammer. Prisen den enkelte betaler for denne organiseringen av tiden kan være redusert frihet og mangel på individualitet. Den tradisjonelle byråkratiske institusjonen (bedriften) er både et fengsel og et hjem for sine ansatte.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer