DEBATT

Vår tids store politiske forlik

Vårt samfunn har klart å smelte sammen massivt, byråkratisk overformynderi med økende ulikhet. Når det verste fra venstre- og høyresiden er kompatibelt, hvorfor skal ikke det beste også være det?

STOR TANKE: En 8000 kvadratmeter stor plakat i Geneve, Sveits stiller spørsmålet: "Hva ville du gjort hvis inntekten din ble sørget for?". Sveitserne stemte over et forslag om universell borgerlønn til sine innbyggere i juni 2016. Forslaget falt, etter å ha fått 23 prosent av stemmene. Foto: REUTERS/Denis Balibouse
STOR TANKE: En 8000 kvadratmeter stor plakat i Geneve, Sveits stiller spørsmålet: "Hva ville du gjort hvis inntekten din ble sørget for?". Sveitserne stemte over et forslag om universell borgerlønn til sine innbyggere i juni 2016. Forslaget falt, etter å ha fått 23 prosent av stemmene. Foto: REUTERS/Denis Balibouse Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er mulig å skape universell trygghet og mer rettferdig fordeling uten at det fører til byråkratisk detaljstyring. Samtidig kan vi ha et fritt, demokratisk marked uten at vi er forsvarsløse overfor jungelens lov. I praksis er trygghet og frihet sammenflettet.

Når borgerlønn skaper et sikkerhetsgulv ingen kan falle gjennom, blir det lettere å ta valg i tråd med egne verdier heller enn økonomisk nødvendighet. Når arbeidsmarkedet er så individualisert og mangfoldig, er det kun en slik universell forhandlingsmakt som hindrer sosial dumping. Borgerlønn kan ansees som et utømmelig streikefond, men det gir også både arbeidstakere og bedriftseiere muligheten til å fokusere på hva de ønsker med reduserte lønninger. En demokratisk form for tilbud og etterspørsel vil avløse tvang og utpressing.

Akkurat nå ser samfunnet ut til å endre seg og kaste utfordringer etter oss langt raskere enn vi klarer å gjøre justeringer. Vi er låst fast fordi vi ikke tør å tilpasse oss i frykt for noe enda verre. Det mye omtalte grønne skiftet blir holdt tilbake av at vi har blitt avhengig av en industri som ansetter mange mennesker og skaper mye økonomisk aktivitet. Som samfunn tør vi ikke annet enn å pumpe penger inn i institusjoner som er «too big to fail», f.eks. oljeindustrien og bankene, i frykt for at vi blir med i dragsuget hvis de svikter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer