STOR TANKE: En 8000 kvadratmeter stor plakat i Geneve, Sveits stiller spørsmålet: "Hva ville du gjort hvis inntekten din ble sørget for?". Sveitserne stemte over et forslag om universell borgerlønn til sine innbyggere i juni 2016. Forslaget falt, etter å ha fått 23 prosent av stemmene. Foto: REUTERS/Denis Balibouse
STOR TANKE: En 8000 kvadratmeter stor plakat i Geneve, Sveits stiller spørsmålet: "Hva ville du gjort hvis inntekten din ble sørget for?". Sveitserne stemte over et forslag om universell borgerlønn til sine innbyggere i juni 2016. Forslaget falt, etter å ha fått 23 prosent av stemmene. Foto: REUTERS/Denis BalibouseVis mer

Vår tids store politiske forlik

Vårt samfunn har klart å smelte sammen massivt, byråkratisk overformynderi med økende ulikhet. Når det verste fra venstre- og høyresiden er kompatibelt, hvorfor skal ikke det beste også være det?

Meninger

Det er mulig å skape universell trygghet og mer rettferdig fordeling uten at det fører til byråkratisk detaljstyring. Samtidig kan vi ha et fritt, demokratisk marked uten at vi er forsvarsløse overfor jungelens lov. I praksis er trygghet og frihet sammenflettet.

Spaltist

Øyvind Steensen

Visuell formgiver og spill- og filmskaper, samt talsperson for Borgerlønn BIEN Norge.

Siste publiserte innlegg

Når borgerlønn skaper et sikkerhetsgulv ingen kan falle gjennom, blir det lettere å ta valg i tråd med egne verdier heller enn økonomisk nødvendighet. Når arbeidsmarkedet er så individualisert og mangfoldig, er det kun en slik universell forhandlingsmakt som hindrer sosial dumping. Borgerlønn kan ansees som et utømmelig streikefond, men det gir også både arbeidstakere og bedriftseiere muligheten til å fokusere på hva de ønsker med reduserte lønninger. En demokratisk form for tilbud og etterspørsel vil avløse tvang og utpressing.

Akkurat nå ser samfunnet ut til å endre seg og kaste utfordringer etter oss langt raskere enn vi klarer å gjøre justeringer. Vi er låst fast fordi vi ikke tør å tilpasse oss i frykt for noe enda verre. Det mye omtalte grønne skiftet blir holdt tilbake av at vi har blitt avhengig av en industri som ansetter mange mennesker og skaper mye økonomisk aktivitet. Som samfunn tør vi ikke annet enn å pumpe penger inn i institusjoner som er «too big to fail», f.eks. oljeindustrien og bankene, i frykt for at vi blir med i dragsuget hvis de svikter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette premisset endres ved å kanalisere mer av pengebruken direkte til folk. Ved å sikre kjøpekraft, helse og muligheter for hvert menneske vil det alltid være grobunn for noe nytt eller for rask reparasjon hvis våre samfunnskonstruksjoner svikter.

Makroøkonomien og realøkonomien stabiliseres ved å gi konstant næring til hver eneste mikroønomiske komponent.

Å gi alle muligheter der de vil bo utgjør en uslåelig økonomisk stimulus for distriktene. Ved å bygge på tilliten og universalismen som gjorde vår nordiske modell til en suksess skaper borgerlønn en landsdekkende vekstspiral for det 21. århundret.

Det dekker ikke bare grunnleggende fysiske behov, men også psykiske – som å føle inklusjon og bemyndigelse. Tenk så mye vi kan få til når vi slipper å miste tid og energi på å rettferdiggjøre vår eksistens overfor hverandre. Er det rart at aggressivitet, utnyttelse og asosiale impulser florerer når vi blir oppdratt til å tenke at vi må konkurrere med hverandre på død og liv om knappe ressurser?

Ved å endre maktbalansen i samfunnet og forhindre misbruk og regulativ fangst, har borgerlønn potensiale til å bli den justeringen i insentivstrukturen vi trenger som samfunn for å frigjøre energi og alle former for kapital. Velferdsstaten reddes ikke ved å holde tilbake noen hundre millioner kroner fra utsatte grupper. Ei heller ved å kaste penger etter mellommenn i håp om at de skal få i gang massiv verdiskaping. Borgerlønn endrer pengestrømmer og stimulerer samfunnet på en skala hvor vi kan spare og skape hundrevis av milliarder. Da snakker vi reform.

Politisk har borgerlønn i manges øyne gått fra å fremstå urealistisk til å handle om et tidsspørsmål. Det er ingen vits i å vente. Det er noe spesielt med en idé som har blitt støttet av mange av historiens største tenkere fra hele det politiske spektrum – fra Milton Friedman og Martin Luther King til Elon Musk og Thomas Piketty, til Virgina Woolf, Bertrand Russell , John Stuart Mill, Thomas Paine og en rekke andre, deriblant et tosifret antall nobelprisvinnere i økonomi, og sikkert en haug med andre som også kunne blitt husket av idéhistorien hvis de hadde hatt økonomisk trygghet.

Borgerlønnidéen sies å være inne i sin tredje bølge nå. Denne gangen er det på tide å gjøre den til realitet.