Våre beste menn

Militærnekterne i E-brakka på Hustad leir er rammet av tilværelsens uutholdelige letthet. Men de holder ut. På sett og vis.

Siviltjeneste

Arbeidslederen hadde sagt at Torgeir Skjælaaen Hansen skulle klippe graset denne formiddagen, men foreløpig nøyde han seg med å sitte på det. Det gjorde Morten Stensrud også, for han hadde ikke noe bedre å ta seg til.

- Jeg har problemer med autoriteter, sa Stensrud.

- Å skyte folk er helt uaktuelt, sa Skjælaaen Hansen.

De to militærnekterne satt på plenen mellom gråhvite brakker og stupbratte Romsdalsfjell og røykte hver sin rullings. Vi var på Hustad leir, en snau times kjøretur fra Molde.

LEIREN LIGGER på et lite høydedrag. Den ser malplassert ut, som om den egentlig var på vei et helt annet sted, men tilfeldigvis landet her, ytterst ut mot det frådende storhavet. De første årene etter krigen fungerte leiren som arbeidskoloni for landssvikere, men da de hadde sonet ferdig ble Hustad en leir for militærnektere.

Det kan kanskje virke sånn, men den symbolske effekten er neppe tilsiktet. Militærnekterne har det egentlig ganske bra på Hustad; de har treningsrom og gymsal, TV-rom og biljard, og noen får til og med ta dykkekurs. Ikke alle riktignok, men noen.

De klager ikke på det materielle, men mange synes det fortoner seg litt meningsløst å skulle være her så lenge. På E-brakka, som huser militærnekterne som har vært her lengst, bor Espen Tesdal og Oddvar Østebøvik, begge fra Stavanger. Tesdal var i militæret i fire måneder, men da han ble sendt til Bardufoss ble det for mye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg angrer ikke på at jeg søkte om overføring til siviltjeneste. Det er tross alt bedre her på Hustad.

Tesdal jobber som renholdsassistent i leiren og vasker noen timer hver dag - etter instrukser fra arbeidslederen. I dag er ikke arbeidslederen på jobb, og Tesdal vet ikke hva han skal ta seg til. Derfor sitter han på rommet sitt og spiller vekselvis piano og PlayStation.

Oddvar Østebøvik bor rett over gangen for Tesdal. Han har vært på Hustad siden januar, og skal ikke dimme før i mars 1999. Det er en god stund til og det er Østebøvik klar over. Han jobber på velferden, som blant annet innebærer at han har ansvaret for utleie av biljardkøer, cd-er, videofilmer, rollerblades og fiskeutstyr. En ikke alfor krevende jobb for en voksen mann. Han blir kanskje litt sløv av det?

- Det spørs hva du legger i sløv. Det er i hvert fall veldig avslappende, sier Østebøvik. Han tar det hele som en ferie og mener det egentlig er greit å komme vekk fra Stavanger en stund. På den måten får han roet nervene, som han sier.

TESDAL HAR DREADLOCKS og er mest opptatt av bølgesurfing og skating. Han har til og med fått bygget en skateboardrampe rett utafor E-brakka. Det ble opprinnelig bevilget fem tusen kroner til rampen, men den kostet åtte tusen. Tesdal bestilte den likevel, og nå står den der.

- På Hustad er det lettere å få tilgivelse enn tillatelse, sier Tesdal.

Mens han rusler rundt i en slaskete bestefarunderbukse og gleder seg til han skal dimme, har Østebøvik barbert av seg nesten alt håret, kjøpt lilla Arnette-briller og tatt på seg sandaler.

- Det fine med dette stedet er at ingen som bryr seg om hvordan du ser ut, sier han.

Østebøvik har utvilsomt et poeng, for militærnekterne i E-brakka på Hustad leir må være dette kongerikets minst konforme gjeng: Gladkristne, anarkister, Jehovas vitner, ihuga pasifister og bekymringsløse slappfisker rusler rundt i slow-motion mellom brakkene. Noen har langt hår, noen har kort hår og noen har ikke hår i det hele tatt. Gerd Nerlandsrem, som er førstekokke på kjøkkenet og bare blir kalt «mor» av militærnekterne, sier at det ofte er folk her med både grønt, gult og blått hår.

- Men når de kommer i jenteklær, da blir det litt i meste laget, sier Gerd og ler så tårene triller.

For det var en i leiren en gang som bare gikk i jenteklær.

- Men det viste seg at han var en kjempegutt. Det er de forresten alle sammen. Militærnektere er fole kjekke gutter, sier Gerd og ler om mulig enda mer.

OG PÅ PLENEN MELLOM brakkene satt Stensrud og Skjælaaen Hansen og røykte rullings. Da de hadde røykt opp den første, kikket de på hverandre og fant de ut at de like godt kunne røyke en til. Det var ikke så mye annet å ta seg til på Hustad leir denne dagen.

- I går kveld satt jeg på trappa og drakk te, kikket på fjella og lurte på hvorfor jeg er her, sa Stensrud.

- Det er om å gjøre å ta det rolig og innarbeide en sterk feriementalitet. Da blir alt enklere, sa Skjælaaen Hansen.

- Men så lenge det er sol er det egentlig helt greit, sa Stensrud.

I det samme begynte det å regne.

Det er formiddag på Hustad. Morten Stensrud ligger på plenen og røyker rullings.