ANNERLEDES VIRKELIGHET: Vi må slutte å klage på ungdommen og spørre oss selv: Hvor hen og hvordan ungdommene skal bli inspirerte og finne mening i å logge av? spør artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
ANNERLEDES VIRKELIGHET: Vi må slutte å klage på ungdommen og spørre oss selv: Hvor hen og hvordan ungdommene skal bli inspirerte og finne mening i å logge av? spør artikkelforfatter. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Dagens ungdom:

Våre foreldre ristet på hodene av oss, så tar vi jammen opp stafettpinnen og rister på hodene vi og

Hadde jeg selv vært ung i dag, ville jeg nok oppgitt snudd meg rundt og sovet videre. Hvilken rett har jeg til å riste på hodet av ungdommen?

Meninger

Sløve ungdom, bare sover! Bare spiller! Gidder ikke jobbe! For syke til å jobbe! Dropper ut av skolen og tar ikke ansvar hverken hjemme eller andre steder!

Det skrives om at digitale og sosiale medier er som rus for dagens ungdom. Huff og atter huff. Hva er det som feiler dagens unge? Hørt det før? Den gang Beatles og etter hvert Kiss var synonymt med djevelen og verdens undergang? Umulig ungdom? Eller det det oss gamlinger som er problemet?

Jann Svensen Aasebø. Foto: Siv Sivertsen
Jann Svensen Aasebø. Foto: Siv Sivertsen Vis mer

Det er enkelt for oss gamlinger å sitte på en høy hest og generalisere og kritisere ungdom. I en viss alder trigges behovet for å riste vi på hodet av ungdommen. Er det en slags form for demens dette er?

Som om hjernen blir for gammel til å skjønne hva nåtiden og ungdommen har av muligheter og kapasitet? Våre foreldre ristet på hodene av oss, så tar vi jammen opp stafettpinnen og rister på hodene vi og.

Imens vi rister på hodet glemmer vi at det nå finnes høyskoler for spillutviklere der det utvikles spill for skoler og utdanningssektoren slik at de praktisk anlagte elevene endelig kan henge med og føle mestring. Takk og lov for denne utviklingen! Eller rister du fremdeles på hodet?

Fra ungene er i barnehagealder til ungdomsskolealder er det aktiviteter og stimulering, i beste mening, som skal skape utvikling og produktivitet. Det er pedagogiske opplegg fra morgen til kveld, og ungene har ikke lengre tid til å leke.

8-åringer drilles som toppidrettsutøvere på fotball- og håndballbaner av ivrige voksne, og vi foreldre legger opp til et aktivitetsjag uten sidestykke. Det er ytre stimuli og krav til prestasjon over alt!

Hvor lærer barna å underholde seg selv, og bli kreative og problemløsende mennesker med en egen indre kraft? Vi sliter ut våre barn i vår streben etter å gi dem en god barndom!

I tillegg overvåker vi og curler våre barn gjennom livet til de mister troen på egne valg og egen verdi. Leave the kids alone!

Sløv ungdom! Eller? Er du under 18 så får du ikke jobb! Det er vanskelig. Å skryte av at vi selv syklet i snøstorm og på glatt is med 200 kilo aviser vi skulle selge som 12-åringer blir feil når vi selv sitter på vår iPad og leser nyheter, statistikk og rapporter om den sløve, slitne og syke ungdommen.

Man må i dag ha fagbrev i det meste for å få lov til å gjøre noe som helst for penger. Og hvem gidder å gi en «sløv» 15-åring sommerjobb? Om ingen trenger ungdommen til annet enn å riste på hodet av, hvorfor slå av skjermen? Hvorfor la være å sanke likes og mestring i spill?

Om det eneste skikkelige arbeidet en ungdom kan gjøre i dag før han er 18 år, er å gå ut med søpla hjemme, lurer jeg på hvor arbeidsglede skapes. Da vi gamlinger gikk på skolen hadde vi på langt nær de kravene hengende over hodene våre som dagens ungdom har.

Kravene som stilles, karakterene man skal oppnå og ikke minst alle testene man skal ta for å bli målt og vektet tar pusten fra mange. Teori har erstattet det meste av praksisen, og mange detter av i den svingen.

Sløv ungdom som ikke gidder eller som er for syke til å prestere? Det er prestasjon som er i fokus, og prestasjon for prestasjonens del alene gjør skole meningsløs for mange unge lovende, så hvorfor ikke bare være online og tjene opp digital kred og likes? Hvorfor ikke bare sove og gi faen?

På toppen av det hele læres dagens ungdom opp av oss gamlinger til hvordan et vellykket liv skal være. Vi skal ha hus, hytte, to biler, helst en Tesla, minst 5 utenlandsferier per år, og alle mulige duppeditter som ruser oss gamlinger vel så mye som en skjerm og et spill gjør for en ungdom.

Og har vi ikke råd, så låner vi! Vi lærer ungene at penger er ikke noe man tjener, men man låner. Man sparer ikke, man bruker. Og vi lærer barna våre at når livet er kjedelig så underholder vi oss! Vi sprer rundt oss med lykkelige familiebilder, kaker og postinger fra ferier og moter, sixpacks og streber etter å annonsere vår perfekte livsstil der vakker + rik = lykkelig.

Når mor og far ikke har tid å prate med ungene lenger fordi selfier, Snapchat, Facebook, Instagram, og LinkedIn er viktigere. Hvem skal da ta «praten» med ungene om hva som er verdifullt i livet, hva som gjør DEM verdifulle, hva vi skal bruke tiden på hvordan vi skal kommunisere?

Jeg lurer på hvem som egentlig burde logge av. Vi må slutte å klage på ungdommen og spørre oss selv: Hvor hen og hvordan ungdommene skal bli inspirerte og finne mening i å logge av? Hvorfor skal de egentlig logge av om det er der fremtidens jobb finnes? Hva kan vi lære av ungdommen?

Hva tilbyr vi og hvor stor tro har vi på ungdommen, og hvordan legger vi til rette for arbeidsglede? Og ikke minst, hvilke forbilder velger vi å være for våre barn?

Jeg er mektig imponert over dagens ungdom! At de orker! Hadde jeg selv vært ung i dag, ville jeg nok oppgitt snudd meg rundt og sovet videre. Hvilken rett har jeg til å riste på hodet av ungdommen?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.