Våre gamle landsmenn

I SITT INNLEGG

«FrP og våre nye landsmenn» 13/4 søker Ulf Erik Knudsen å presisere sitt partis kultursyn. Derved sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar. For å fatte meg i korthet dropper jeg de fleste, om ikke de beste.

1. «... fremmede kulturer er i ferd med å bringe forkvaklede æresbegrep og blodhevn tilbake til Norge,» sier Knudsen. Er det hovedsaklig våre nye landsmenn som representerer gjensynet med æresdrap og blodhevn? Et lite bilde fra virkeligheten: Alle irakeres øverste myndighet i Irak og stedlig representant for Vestlige verdier - Paul Bremer - besvarte nylig lemlestelsen av fire amerikanere med å drepe 40 irakere i en moské. (Dette ifølge Dagbladets leder 13/4). Æresdrap, eller blind vold - det overbyr blodhevn med en hel kortstokk. Og det er helt i tråd med den kultur Bremer representerer, idet kravet om «tifold gjengjeldelse» derved er innfridd.

Kan FrP tenkes å gå på barrikadene mot denne terroristiske hevnkultur - før den når oss med sin integreringsiver? Eller er dette et eksempel på en akseptabel kultur fordi den «står nær vår egen»?

2. «... i innvandrerkulturer ligger trekk som vi vil kjempe med nebb og klør mot at skal integreres i norsk kultur. Dette gjelder (...) og terror,» hevder Knudsen. Er terrorisme et trekk ved innvandrerkulturer? La meg få utdype spørsmålet med noen nye. Er katolikkene i Nord-Irland, baskerne i Spania og Timothy McVeigh i USA «innvandrere»? Mener kanskje Knudsen at terror inngår i enkelte immigranters tradisjon? Er da terrorisme en del av pakistaneres, kurderes eller svenskers tankegang?

Hva mener egentlig Knudsen med å legge inn ordet «terror» i sitt innlegg - som hadde til oppgave å presisere FrPs syn på statlige midler til kultur? Kan det ha vært for å vekke våre gamle landsmenns frykt for de nye?