ADSKILT I 100 DAGER: Pernille Opsahl Coward har ikke sett kjæresten siden i vinter, og vet ikke når hun får se ham igjen. Foto: Caroline Dokken Wendelborg
ADSKILT I 100 DAGER: Pernille Opsahl Coward har ikke sett kjæresten siden i vinter, og vet ikke når hun får se ham igjen. Foto: Caroline Dokken Wendelborg Vis mer

DEBATT

Innreiseregler under covid-19:

Våre kjære er ikke turister

Min kjære er fra et tredjeland, altså fra utenfor EU/EØS. Vi får ikke lov til å gjenforenes på norsk jord. Vi som er splittet har blitt nedprioritert av egen regjering.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Coronapandemien har ikke bare ført til økonomiske og helsemessige utfordringer. Pandemien og restriksjonene har også ført til store sosiale utfordringer for nordmenn med familier og kjærester i utlandet.

Jeg, som mange andre, har blitt splittet fra min kjære - og vi vet ikke hvor lenge det vil være sånn. Vi rakk ikke å samle «krisestaben vår» før grensene ble stengt 16. mars.

Over 100 dager har gått med stengte grenser og splittelse. Restriksjonene for innreise hindrer fortsatt en del nordmenn å samle flokken sin. Det mest smertefulle er å ikke vite når vi kan sees igjen.

Kjærlighet og familiebånd trenger å ha en fysisk møteplass.

Arbeidere med sesongvisum har fått reise inn til Norge mot karantene i flere måneder. Det samme gjelder familie og forlovede til EØS-borgere bosatt i Norge. 15. juni lettet regjeringen på enkelte innreiserestriksjoner. Norge åpnet da opp for at nordmenns familier og ektefeller fra de fleste EU/EØS-land også kan komme til Norge.

Min kjære er fra et tredjeland, altså fra utenfor EU/EØS. Vi får ikke lov til å gjenforenes på norsk jord. Vi som er splittet har blitt nedprioritert av egen regjering.

Men våre kjære er ikke turister. De er barn, kjærester og familier til norske statsborgere. Vår nærmeste flokk. Når turister nå kan komme hit fra utvalgte land, så bør også våre kjære få reise hit. Spesielt også hvis det er et akseptabel smittenivå i begge land.

En kald vinterdag i midten av februar vinket jeg adjø til min kjæreste som skulle til Oslo Lufthavn. De siste månedene hadde vi bodd sammen i en liten leilighet på Carl Berner. Nå skulle vi få et nytt liv i Tel Aviv for ett år, før vi skulle vende hjem igjen til Norge neste sommer.

Planen var at det bare skulle bli en liten måned til vi skulle se hverandre igjen. Men slik ble det ikke.

Corona snudde verden på hodet. Grensene stengte både her og der. Over 100 dager seinere vet vi ikke når og hvor vi kan gjenforenes - heller ikke i Europa. Det er smertefullt og belastende å holde ut.

Den siste tiden har vi snakket mye om rettigheter. Retten til å ytre oss. Retten til å elske hvem vi vil. Nå vil jeg snakke om den frarøvede retten til privat- og familieliv.

Det er en grunnleggende menneskerettighet å ha privatliv og familieliv. Det står i menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8, som er en del av norsk lov. Det kan bare gjøres inngrep i denne rettigheten ved tungtveiende hensyn i et demokratisk samfunn, som å stenge grensene og ha strenge smitteverntiltak under en pandemi.

Fra 27. juni åpner Danmark opp for at kjærester og familier fra hele verden kan reise til sine danske kjære igjen. Hvorfor gjør ikke Norge det samme?

Regjering, Storting og folkevalgte: Det er på høy tid at tiltakene blir mindre inngripende og smertefulle for oss som er forhindret fra å forenes med de kjæreste vi har.

Tiltakene skal tross alt ikke vare lenger enn nødvendig. Vi trenger å gjenforenes nå. Størst av alt er kjærligheten. Den bør ikke kjenne noen grenser lengre enn nødvendig.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer