«Varefakta» i barnevernet

PERSONVERN: «Kvalitetssikring» er ett av punktene på vår samtids dagsorden: Vi skal vite hva vi plukker ned fra hyllene; katter skal ikke kjøpes i sekker. Vi er villige til å gå langt for til gjengjeld å skaffe oss forutsigbarhet. Hvor langt vi skal gå, vil imidlertid ofte være avhengig av hvilke konkurrerende verdiforestillinger vi kan kollidere med eller skrense borti på veien mot målet. Og det er i dag å kunne råde over tilnærmet profetiske nådegaver – men mer tuftet på statistikk enn på åpenbaringer…

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsker å ha et best mulig beslutningsgrunnlag før tilsettinger i stillinger som innebærer arbeide med barn og unge. Eksempelvis i barnevernet.

Men for tiden opplever vi et press for at også andre innenfor privat og offentlig samfunnssektor skal kunne nyttiggjøre seg kunnskaper om hva folk har gjort.

I stat og kommune finnes det i 2008 rikelige forråd av personopplysninger. Noen kan være nyttige å bruke, mens bruken av andre vil kunne skape problemer som skygger for hensikten.

Bufdir vil ha mulighet for å benytte viten om alle, alvorlige forbrytelser. Justisdepartementet vil avgrense til drap, vold og narkotikaforbrytelser. Dette er ikke tilstrekelig for Bufdir som også vil ha opplysninger om henlagte siktelser og tiltaler for seksuelle overgrep.

En henleggelse kan være bygget på mange ulike forhold. Etter min mening må det være rimelig å regne med at en politiattest som innholder opplysning om henlagt sak, som oftest vil innebære at tilsettende person eller organ tenker som så: «Han ble ikke felt den gangen, men neimen om jeg tar sjansen på ham likevel…»

Når juridiske professorer både i Bergen og Oslo signaliserer grønt lys, er det muligens innenfor den formelle fakultetsjussens grenser. Men opplysninger om henleggelser vil rent funksjonelt få straffens virkning. Og det bør tillegges betydelig vekt, for det har da ikke vært meningen? Selv tror jeg det vil stride mot en stadig forholdsvis utbredt rettsfølelse at et administrativt utfall av en siktelse eller tiltale ikke bør aksepteres som grunnlag for avvisning av ellers kompetente kandidater. Når vi i det ideologiske grunnlag for vår rettspleie hittil har hegnet om de «blanke ark» er det ikke fordi de er populære blant analfabeter.