FINALIST: Ola Skar har dikt i marsfinalen i Skolekammeret. Han har tidligere vært månedens poet. Foto: PRIVAT
FINALIST: Ola Skar har dikt i marsfinalen i Skolekammeret. Han har tidligere vært månedens poet. Foto: PRIVATVis mer

Våren er her!

Også på diktfronten. Kanskje du er marsfinalist?

||| Juryen diskuterte seg i går fram til marsfinalistene i både Dikt- og Skolekammeret — se under.
De to kammerne er Dagbladet.nos fora for lesernes egne dikt, med ett for skoleelever og ett for skrivende i alle aldre.
Kristian Rishøi er diktlærer i Skolekammeret, mens Helge Torvund er lærer i Diktkammeret. Hver måned velger de ut en bunke dikt som en jury leser, vurderer og koker ned til et finaleutvalg. Fra hvert forum kåres i tillegg én månedens poet.

Juryen består av Kristian Rishøi, Niels Schia (i permisjon), Helge Torvund og Maria Børja.

Les Helge Torvunds leksjoner om diktskriving på db.no/kammeret, og skriv dikt selv:
I Skolekammeret
I Diktkammeret

Her er de fem finalistene fra Diktkammeret:


Gjerne en mandag 
Skrevet av hannah10

Fra issen har det vokst fram
en liten rosebusk.
Den kom med hvite blomster
i november.
Heller ikke da ønsket hun å leve.
Hun sender brev etter brev til kongen.
Appellerer om nåde
og snarlig besøk av skarpretteren.
Gjerne en mandag, Deres Majestet.
Pakken med stålull står klar 
på kjøkkenbenken,
bøtte og klut i skapet under vasken.
Søppeltømming tirsdager.

fornemmelser for skygger
Skrevet av lauri

Før du i det hele tatt 
kommer hit,
og blander deg inn i sakene, 
er du nøye uttenkt. 

Vi venter.

Vi har skrevet 
deg inn i dagboksnotatene.
Vi har søkt om plass i barnehagene, 
på skolene, i kinosalene.

Vi regner med deg

og flytter ut av byene
til mer landlige omgivelser,
til skog og sjø. til passende hus
under den kraftige himmelen.

Bevegelsene 
vi så vidt registrerer
i skogkanten, 
er så svake 
at de ikke kan uttales.

Så vi lar dem stå som skygger, 

når stillheten i huset 
blir for påtrengende 
og vi må arbeide med hukommelsen.

Eg snakkar ikkje til deg
Skrevet av zeloten

Den gule kjolen din glimer mot meg, og skyene løyser seg opp.
Somme tider kjende eg deg som sjølve jorda.

Sommaren gløda over steinen og han som drakk.
Lyset var så nær oss, her hadde det lagra skuggen sin.

Kjærleiken voggar og søkk i oss her vi går mot kvarandre,
og bort frå kvarandre.

Det skulle ikkje vore slik som dette: 
Einsemda er for stor og abstrakt.

Eg drøymde at du elegant klypte skjørtet ditt av på midten.
Eg er redd for at draumane blir for konkrete.

Eg snakkar ikkje til deg, men til ei grein med kirsebærblomar 
som bøyer seg insisterande mot stoveglaset mitt

kortdikt
Skrevet av Violetta Fjør

hòlet i isen

eit menneske
fann si opning

jeg spretter meg flat
Skrevet av john r cent,

du tier
selv om
fuglene lander
på vannet
og det beste fiskesprettet mitt
når helt over til den andre siden
selv om du så det
men du fortsetter bare å gjenta at angsten
kan inneholde spor av netter
spesielt
i kontortida
da tier jeg
prøver å slå den gamle rekorden
her må det fintelles

Er du blant dem, send en e-post til borjamaria [at] gmail.com med fullt navn og opplysning om hvilket dikt det gjelder.

Her er de fem finalistene fra Skolekammeret:
uten tittel
Skrevet av Alice

Armene ligger over husene
over veggene
over malingen
flasset som solen bruker
til å fastslå alder
ligger over huden
der du egentlig ikke
hører hjemme

Min skjermsparer
Skrevet av Siri Mo

Polygoner og heksagoner
danser.
Over en livløs scene de 
danser,
i hemmelighet og mørke.

Polygoner og heksagoner
danser.
I fast mønster, til stillhetens musikk de
danser,
en rask og neonhet tango.

Polygoner og heksagoner
danser.
På usynlige baner de vil 
danse, 
med stilfull eleganse,
helt til lyset slukner, 
og de dør.

butikkar
Skrevet av andreaswiig Jr

viss du skal
skrive eit dikt
om butikkar 
trenger det ikkje 
å vere rimi

Pseudonym
Skrevet av kastanje

jeg går meg vill
i rekker med store og små 
bokstaver
mitt livs bibliotek
mitt Alexandria
har stått opp fra graven

den hjertebrann
som slukte de gjemte sider
forsvant med istiden som fulgte

Middelhavets skip forliser
ønsker seg 
til verdens ende
ikke før landets fyrtårn
lyser
er jeg reparert

Skrift
Skrevet av Alfabet

Notearkene henger fra takene,
fra lampestolpene,
fra høyspentledningene,
fra antennene,
der ingen egentlig hører hjemme,
men der de fester seg likevel,
fester seg til sangene,
til bevegelsene,
som ikke er bevegelser,
men bølger,
bølger
som slår og slår
mot vindusruten
du ikke
ser gjennom

Er du blant dem, send en e-post til borjamaria [at] gmail.com med fullt navn og opplysning om hvilket dikt det gjelder.

Hvem som er månedens poeter kommer vi tilbake til. I mellomtida, god lesing — og skriving!
Skolekammeret
Diktkammeret
Hilsen juryen