BLACK METAL: Enmannsbandet Burzum ser ingen grunn til å forandre på oppskriften, det låter fremdeles som 1994. Foto: Candlelight
BLACK METAL: Enmannsbandet Burzum ser ingen grunn til å forandre på oppskriften, det låter fremdeles som 1994. Foto: CandlelightVis mer

Varg Vikernes har ikke ligget på latsida

Burzum tilbake med mer minimalistisk gammelskole-metal.

ALBUM: Det er ikke mer enn et knapt år siden forrige gang Burzum slapp plate. Et album vi omtalte som et lite mesterverk innen minimalistisk og suggererende ekstrem metal, hvis produksjonsvalører, stemning og sparsommelige uttrykk sendte lytteren med ekspressfart tilbake til tidlig 90-tall.

Da er det ikke en stor overraskelse at tiden fremdeles står stille i Varg Vikernes ensomme univers. Det handler fortsatt om det antiekstravagante og basale, anført av pistrete melodilinjer som skraper seg inn til beinmargen.

Utradisjonelt Kall det gjerne en form for dogmemetal, her brytes nemlig de fleste vanlige rockekonvensjoner. I stedet for tradisjonelle oppbygninger er det transefølelsen som kommer fra monotonien i melodi og tekst som er det bærende elementet.

Sangene får en slags drømmeliknende atmosfære, der de kverner og går før de svinner hen, ofte uten en markert avslutning. Dette understrekes også av måten lydbildet er lagt opp. Trommene ligger langt bak mens vokalen og melodigitaren er helt i front.

Sprik Det er dog ikke alle låtene som griper like godt denne gangen, og gjenbruken er noen ganger vel tydelig. «Vanvidd» har for eksempel rappet hovedriffet til «Jesu Død» fra «Filosofem». Da seiler den desperate «En Hver til Sitt» opp som platas ener med sine dunkle og kvernende melodier.

I sum er «Fallen» noe mer sprikende enn sin forgjenger, men fortsatt mye godt det nærmeste du kommer black metal-stemmen fra fortiden i stemning og lyd.

Varg Vikernes har ikke ligget på latsida
Varg Vikernes har ikke ligget på latsida