Vårherre vet!

ET GAMMELT SAGN forteller om en kirkebygger. Steinfinn skulle bygge Nidaros kirke på 8 dager. Bare ingen fikk vite hva han het. Han skulle få sol og måne i lønn. Sagnet vandret helt opp hit til Trondenes. Men domkirken i Nidaros var en av de vakre kirkene som ble bygget av trollet Steinfinn i sagnet. En kveld gikk presten langs haugene inne ved Trondenes. Da hørte han det sang inne i Asbjørn-haugen: En vuggevise:

So ro liten ting

imårra kjem han Steinfinn Ane

med sol og måne på ryggen sin

som han vil gje tel bane

Så visste presten hvem byggeren var. Neste dag skulle kirkebyggeren sette spiret på tårnet. Presten ropte. Tårnet sitt skjevt, Steinfinn! I det samme falt byggeren ned og slo seg i hjel. Men kirke på Trondenes står den dag i dag - og Domkirken står der den dag i dag. Utsmykket av en hærskare av våre beste billedhuggere gjennom generasjoner. Hvor jeg vil med dette sagnet? Først og fremst støtte Håkon Bleken i hans ensomme kamp for å holde enkelte ting hellige. Den overmodige kirkebygger i middelalderen styrtet til jorden så snart man så hvem han var. Han fikk ikke sol og måne i lønn. Hvem får det?

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN NIDAROSDOMEN består. Et verk av den største verdi, av den største hellighet. Gabriel Kiellands glassmalerier, Stinius Fredriksens figurer, Nic. Skjølds figurer, Gustav Vigelands gruppe, Wilhelm Rasmussens vannspyere - . Alt innordnet av arkitekter, av kirkebyggere som hadde den største respekt for fortid, tradisjon og stil. Domkirken er vår nasjonalhelligdom. Det sier seg selv at den ikke er noe utstillingslokale. Dette har kirkens menn nå fått en kunstner til å tro. Jeg har stor sans for Håkon Gullvågs portrettkunst. Han har nytt en stor og berusende suksess her i landet. Alt i orden. Så blir selvfølelsen kanskje litt for stor. Det kan vederfares noen og hver av oss. Han har følt seg komfortabel med å stille ut inne i Nidarosdomen! Middelalderens kunstnere var anonyme. Hvilken avgrunn da til en kjempestor egotrip midt inne i helligdommen. Gullvågs bilder er helt sikkert fine de, men dette! Jeg vil erklære meg rungende enig med Håkon Bleken i hans reaksjon som han, vel vitende om konsekvensene av, har satt på trykk.

ER HAN VEL bevart? Ja, jeg tror at det er akkurat det han er. En ydmykhet overfor det store mysterium som en middelalderkatedral er, synes å være sjelden vare. Selv hos dem som har sitt virke der. De skulle ikke slippe til en enkeltkunstner som utstiller herinne i månedsvis.

Det er feil. Jeg går i Nidarosdomen for å møte Vårherre, ikke for å møte Håkon Gullvåg. Tross alt. Han kunne ha stilt ut bildene i Erkebispegården, i et verdig lokale hvor som helst. Jeg stilte selv ut malerier til juleevangeliet i Oslo Domkirke, men i Krypten, nede dypt under det hellige rom. Der gikk folk og så på dem etter høymessen. Nei, kirkebyggeren som skulle klare alt på 8 dager styrtet til jorden. Det gamle sagnet har kanskje noe å fortelle en kunstner i dag. Vi styrtet alle før eller siden til jorden. Selv om vårt hybris leder oss på ville veier. Har en kanskje et tilfelle av overmot. Vårherre vet.