Variert sammensurium

Ninja-navnet til tross, det er ikke mye sniking å snakke om her.

Ta en god knytteneve med spill som «Ratchet & Clank» og «Jak & Daxter», en teskje «Super Monkey Ball», en knivsegg «Prince of Persia», en smule «Sonic» og «Crash Bandicoot» og bittelitt boksespill- og rør det hele sammen.

Resultatet er, uten så altfor mye glasur på toppen, «I-Ninja». For selv om spillet i seg selv ikke rører borti storheten ved noen av de ovennevnte spill, er det glimrende, høypulserende underholdning med en merkelig tiltrekningskraft.

Styrken ved spillet er muligens nettopp det at du i det ene øyeblikk løper langs vegger og slåss mot finurlige bosser på forskjellig vis, før du brått styrer en kule over broket terreng eller grinder langs rekkverk.

Det hele er pakket inn i solid tullehumor, og brettene er lagt opp slik at skal spille dem gang på gang- da får du et bedre belte (jeg trodde ninjaer var topptrente, jeg?). Moro for unga, og alle andre også.