KONSTRUKTIV STEMME: Skal vi nå igjennom som en konstruktiv og kritisk stemme overfor kineserne, er det viktig at vi forstår deres samfunn og politiske prosesser — uansett hvilken holdning man ellers har til Kina, skriver artikkelforfatteren. President Hu Jintao (t.v.) AFP PHOTO / LIU JIN
KONSTRUKTIV STEMME: Skal vi nå igjennom som en konstruktiv og kritisk stemme overfor kineserne, er det viktig at vi forstår deres samfunn og politiske prosesser — uansett hvilken holdning man ellers har til Kina, skriver artikkelforfatteren. President Hu Jintao (t.v.) AFP PHOTO / LIU JINVis mer

Vår forståelse av Kina

- Til mulig skuffelse for mine kritikere, reguleres ikke forholdet mellom Norge og Kina av enkelte debattinnlegg og kronikker fra det politiske Norge.

UTENRIKSPOLITIKK: Min kronikk 6. mars om valgkampen i USA og lederskiftet i Kina har gitt reaksjoner både i Dagbladets leder og i andre medier. Kritikerne fokuserer på det dominerende sporet i norsk dekning av Kina, nemlig menneskerettighetssituasjonen.

La det være sagt med en gang: Kina er ikke et demokrati og det begås betydelige menneskerettighetsbrudd i landet. Det har norske myndigheter jevnlig tatt opp med Beijing, fordi de universelle menneskerettighetene er nettopp det, universelle og for alle. Selv har jeg tatt det opp en rekke ganger, både da jeg ledet UDs MR-dialog og senere som partisekretær i Arbeiderpartiet. Men menneskerettighetssituasjonen var ikke hovedpoenget i denne kronikken.

Mitt poeng, som kritikerne overser, er at for å oppnå stabilitet og langsiktige målsetninger er partiledelsen i Kina i økende grad avhengig av å ha tillit gjennom å levere løsninger som tilfredsstiller befolkningens voksende krav. I Kina skjer ikke det ved demokratiske valg. Det skjer ved at partiledelsen søker å balansere målsetningen om langsiktighet og stabilitet på den ene siden, med håndtering av daglige utfordringer og kriser på den andre.

Balansegangen er krevende. Et nylig tilfelle av sosial uro er fra landsbyen Wukan. Her så lokalbefolkningen seg lei på korrupsjon og mislighold og tvang gjennom direkte valg på landsbyledere. Vi skal ikke tro at nasjonal reform i Kina starter på steder som Wukan. Med Kinas sentralisme starter reform på toppen og drypper nedover. Men topplederne kan ikke overse grasrota om de skal oppnå stabilitet og langsiktig utvikling. At det debatteres fikk vi et signal om da Guangdongs guvernør Wang Yang implisitt støttet Wukans befolkning. Wang er ventet å rykke opp i lederkabalen i høst, og da jeg møtte ham i 2010 hadde vi åpne samtaler om slike problemstillinger.

Til mulig skuffelse for mine kritikere, reguleres ikke forholdet mellom Norge og Kina av enkelte debattinnlegg og kronikker fra det politiske Norge. Våre to land har hatt lange politiske, økonomiske og diplomatiske forbindelser. Det ønsker vi å fortsette med fordi det både er viktig for Norge og for Kina.

Skal vi nå igjennom som en konstruktiv og kritisk stemme overfor kineserne, er det viktig at vi forstår deres samfunn og politiske prosesser - uansett hvilken holdning man ellers har til Kina.

Så mitt poeng er enkelt: Mens vi i flere måneder har fått alle detaljer om den republikanske nominasjonskampen i USA, hadde jeg ønsket et videre spekter av analyser om det kommende lederskiftet i Beijing. I den norske debatten må det være rom for å ta opp ulike sider av Kinas sammensatte politiske virkelighet. Det er både vårt politiske miljø og norske avislesere generelt tjent med.

OSLO: Raymond Johansen. Foto: Anders Grønneberg
OSLO: Raymond Johansen. Foto: Anders Grønneberg Vis mer