HISTORISK:  Børge Brende er første norske utenriksminister på Cuba. Her i samtale med Cubas utenriksminister Bruno Roderigues i sentrum av Havana.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HISTORISK: Børge Brende er første norske utenriksminister på Cuba. Her i samtale med Cubas utenriksminister Bruno Roderigues i sentrum av Havana. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Vår mann i Havana

Børge Brende mener at når verden og virkeligheten endrer seg, må politikken justeres.

Kommentar

HAVANA (Dagbladet): Når Barack Obama varsler at han ønsker å fjerne den mer enn 50 år gamle blokaden mot Cuba, og Raúl Castro starter reformer som sakte, men sikkert endrer det kubanske samfunnet, setter Brende seg på flyet til Havanna. Det er et handlingsrom å ta i bruk.

Det skulle altså bli en utenriksminister fra Høyre som ble den første norske utenriksminister til å besøke landet Castro-brødrene har styrt siden revolusjonen i 1959. I går la Brende ned krans for nasjonalhelten José Martí på revolusjonsplassen, der de revolusjonære massene har samlet seg i alle åra etter revolusjonen og fortsatt fyller 1. mai. Brende og Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez var etter samtaler og felles lunsj enige om å fordype og styrke de allerede gode forbindelsene.

Men som sagt, tidene skifter, og politikken med den. Forrige gang Høyre styrte norsk utenrikspolitikk frøs forholdet mellom Cuba og Norge til is. Sovjetunionens og den sosialistiske blokkens sammenbrudd førte til dyp krise i kubansk økonomi. Da Fidel Castro ble alvorlig syk sommeren 2006, fikk drømmene om regimets snarlige fall ny næring i Miami og i Washington. USAs president George Bush Jr. så muligheten til å påføre Cuba banesår og knekke det revolusjonære regimet for godt. Den økonomiske blokaden ble skjerpet, og det ble bevilget penger til dissidenter og til formål som kunne bidra til å undergrave regimet.

Opposisjonelle som på Cuba jobbet mot regimet med støtte fra «fienden», ble fengslet. I den såkalte svarte våren i 2003 ble 75 regimekritikere og dissidenter fengslet og idømt lange straffer, til stor fordømmelse fra det internasjonale samfunnet. Flere europeiske land, blant dem Norge, svarte også med å invitere dissidenter til ambassadene til nasjonaldagsfeiringer.

At Norge inviterte folk som ble sett på som forrædere og leiesoldater i andre lands tjeneste til 17. mai-feiring i ambassaden, anså Cuba som respektløst og fullstendig uakseptabelt. De bilaterale forbindelsene ble frosset. Men Bush? s forsøk på å kvele regimet lyktes ikke.

I Spania startet den sosialdemokratiske utenriksministeren Miguel Ángel Moratinos en normalisering av forbindelsene til Cuba etter Aznar-perioden. I åra som fulgte, klarte Spania og den katolske kirken på Cuba å forhandle fram en løsning med de kubanske myndighetene slik at et stort antall av de innsatte fra den svarte våren, ble løslatt og gitt opphold i Spania og USA.

I 2005 var det bare Norge og Romania som fortsatte praksisen med å invitere dissidenter på nasjonaldagene. Denne linja ble raskt endret da den dialogsøkende Jonas Gahr Støre tok over styringen av utenrikspolitikken. Våren 2007 besøkte Raymond Johansen Cuba. Før årsskiftet besøkte Trond Giske landet som kulturminister. I 2010 sluttførte Erik Solheim normaliseringsprosessen ved å undertegne en samarbeidsavtale med Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez.

Høyre og Venstre mente da at Støre la seg flat for Castro-regimet, mens KrFs utenrikspolitiker, avdøde Jon Lilletun, støttet Støres kursendring. I 2004 besøkte Lilletun Cuba. Han møtte den kjente opposisjonelle, nå avdøde Oswaldo Payá, men han kritiserte også USA for en totalt formålsløs blokade. Det gikk ikke upåaktet hen i den amerikanske ambassaden i Oslo.

I de seinere åra har de bilaterale forbindelsene mellom Norge og Cuba blitt styrket jevnt og trutt, blant annet gjennom et omfattende kultursamarbeid, norsk støtte til et senter for katastrofeberedskap og felles hjelp til ofrene etter jordskjelvet på Haiti. Og ikke minst, siden 2012 har Norge og Cuba vært tilretteleggere for fredsforhandlingene mellom FARC-geriljaen og den colombianske regjeringen. Ifølge Brende er landene samkjørte i sin felles tilretteleggerrolle.

Slik har de to landene over tid bygd et tillitsfullt forhold, sier kilder på begge sider her. Derfor beskrev da også Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez etter møtet med sin norske kollega mandag, relasjonene som utmerkede og preget av respekt. Rodríguez ønsker økt samarbeid innen kultur og akademia, og ikke minst ønsker han hjelp til å ruste opp økonomien etter at landet i fjor åpnet for utenlandske investeringer og opprettet en egen frisone med lukrative betingelser

Brende tror det er snakk om måneder før Cuba og USA har gjenopprettet normale diplomatiske forbindelser. Før sommeren lander trolig USAs utenriksminister John Kerry på Cuba. Kanskje har Brende, med sin gode tone med kubanske myndigheter komme med noen råd til sin amerikanske kollega om hvordan man reparerer et forhold?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.