Vårløsning på scene og CD

Sterk oppfølger fra spennende saksofonist/komponist.

SCENE: Django-festivalen, med konserter og jamsessions på Cosmopolite/Belleville fredag og lørdag, innleder en heftig jazzvår i hovedstaden. Med friske statlige driftsmidler har Nasjonal Jazzscenes programråd - musikerne Bugge Wesseltoft og Solveig Slettahjell, Belleville/Cosmopolite-sjef Miloud Guiderk og Kampenjazz-ildsjel Marit Lauten - lagt opp en konsertsesong med sterke norske og utenlandske musikere på scenen, noen av dem i nyskapninger kalt Sessions, Label! og Uhørt. - Sessions er mandagskvelder med konsert og jam der samme musiker er vert i en måned, forklarer Bugge. - Håvard Wiik i februar, Per Zanussi i mars, jeg i april og Guro Skumsnes Moe i mai. Vi skal først spille en avdeling i for oss nytt selskap, deretter være jam-vert. På Label!-kveldene får et plateselskap presentere sine artister, foreløpig svenske Jonas Kullhammars Moserobie 23. februar og Jon Klettes Jazzaway 26. april.

- UHØRT blir tirsdagskvelder med nye, unge talenter, overtar Solveig, for tida med både baby (termin i april) og ny cd under produksjon. - Vi tar opp igjen tradisjonen fra torsdagene på Oslo Jazzhus, der nykommere - sånne som meg i sin tid - fikk muligheten til å presentere seg for et større publikum. - Og vi har en lang konsertliste med blant andre Diane Schuur, Jack DeJohnette, Terry Callier, Deodato Trio, Otis Taylor, Marcus Miller, In The Country, Live Maria Roggen Band, Magnolia Jazzband, Ivar Antonsen/Knut Riisnæs Kvartett, Petter Wettre Trio, Bergen Big Band med Karin Krog og John Surman, Atomic, Kjetil Møster Sextet, Tord Gustavsen Trio, The Core og mange flere. Det kommer til på skje noe på Belleville eller Cosmpolite nesten hver kveld, sier Miloud og nevner at sesongkort gir adgang til alle konsertene for en tusenlapp.CD: «Countryside» er Frøy Aagre Offbeats første cd etter den oppløftende debuten med «Katalyze» høsten 2004. Denne gang har saksofonist Aagre komponert og arrangert 9 melodier for seg selv og pianist Andreas Ulvo, kontrabassist Audun Ellingsen og trommeslager Freddy Wike, og utvider kvartettutrykket på noen spor med cellist Kari Ravnan og klarinettist Morten Michelsen. Resultatet er en jazzbasert musikk som ofte klinger mer av finstemt kammer enn svett klubb, men som ikke desto mindre er rik på overraskende og fascinerende melodiske kast og vendinger, lekne rytmeskift og nær sømløse overganger mellom noterte og improviserte forløp. Aagre viser seg som en sikker tenor- og enda bedre sopransaksofonist, men er om mulig en enda mer interessant komponist og arrangør på «Countryside». Tidvis er det noe Wayne Shorter\'sk over måten hun og musikerne utvikler de lange linjene på gjennom tonemylderet, og selv om saksofonen (e) dominerer albumet, er en velkommuniserende kollektivfølelse påtakelig gjennom hele den korte (37 minutter) men innholdsrike plata der alt virker helt, gjennomført og formfullendt.