Varm Sissel

Sissel Kyrkjebøs første julekonsert på fire år hadde pakker til alle; myke pakker, harde pakker, overraskelse og tradisjon.

KONSERT: Man kan si hva man vil om Oslo Spektrum, men noen katedral er dette konsertlokalet ikke. Og i hvert fall ikke noe kapell. Det er sannelig en utfordring å lokke intimiteten ut av denne mastodonten, særlig når huset ikke er helt fullt - slik som i går kveld.

Men med variasjon, humør, varme og stemmeprakt klarte Sissel Kyrkjebø - man kunne godt si mot alle odds - å overvinne mastodont-omgivelsene; rett og slett ved å hengi seg til publikum. Naturherligheten fra Bergen åpenbarte seg som en lysende julegate av en sanger.

Og kontroll hadde hun, også når hun humørfylt snakket mellom sangene. Den eneste gangen det glapp litt, var da hun holdt på å miste skjørtet under en duett med Peter Jöback.

Variasjon

Kyrkjebø har en stemme blant millioner. Og et julerepertoar gir på en måte denne røsten alt den ønsker seg; vakre melodier, velkjente svisker, utfordringer både i høyde og bredde, anledning til å by seg fram til et takknemlig publikum.

Sissel Kyrkjebø har en enestående variasjon i uttrykket.

Sissel Kyrkjebø

Oslo Spektrum
Publikum: 4000
Sissel hadde full kontroll, unntatt da hun nesten mistet skjørtet.

I det ene øyeblikket legger hun alt i en tone, i det neste holder hun tilbake og lar underteksten gjøre sin virkning. Det blir rom og glød i hennes framføring, det oppstår tomrom som fylles av den som lytter.

Verdensmusikk

Slik sett utgjør hun en kontrast til en av sine gjester, svensken Peter Jöback, som med sin i og for seg mektige stemme ga alt med en voldsom energi i sine innslag, blant annet en svensk juleversjon av Leonard Cohens «Halleluja». Sissel Kyrkjebøs framføring har mer til felles med Arve Tellefsens finstemte og innlevde uttrykk på fiolinen. Det er noe med å ha kontroll hele tida, men samtidig tillate seg å la følelsene få fritt spillerom.

Backet både av kammerorkesteret Trondheimsolistene, Det norske jentekor og et moderne band lot Kyrkjebø seg omfavne både av rotfast tradisjon og vill eksotisme, først og fremst frambrakt av Helge Norbakkens verdensmusikkaktige kunster på sine slaginstrumenter.

Som tente lys

Repertoaret spente fra norske julesanger via engelske varianter til klassisk materiale. En sanger som Sissel Kyrkjebø mestrer uten å skjelve kraftprøver som «Ave Maria» og «O helga natt». Men mest spennende ble konserten når den gikk løs på salmer som «Kling no klokka» eller «Herre Gud ditt dyre navn og ære» med spenstige, eksotiske arrangementer der alle elementer på scenen spilte med, kor, orkester, band og vokalist.

Til slutt sto publikum oppreist som tente lys (og med lyset tent) og sang «Deilig er jorden» sammen med artistene på scenen. Blir det ikke god jul nå, er det ikke Sissel Kyrkjebøs skyld.

<!--BTEK0--> JULESTEMNING: Sissel Kyrkjebø opptrådte først i en stroppeløs gråblå kjole og med oppsatt hår. Deretter i en svart, mer moderne kjole og en frisyre mer i tråd med pop-imaget hun også holder seg med.