Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Varme i gamle glør

Den beste av 70-tallets katastrofefilmer byr på Paul Newman, Steve McQueen, et arsenal av gamle Hollywood-stjerner - og et monster av en brann.

Stillheten etterpå: En aften i en skyskraper i full fyr gjør noe med en. Men Faye Dunaway og Paul Newman klarer likevel å se glamourøse ut.
Stillheten etterpå: En aften i en skyskraper i full fyr gjør noe med en. Men Faye Dunaway og Paul Newman klarer likevel å se glamourøse ut. Vis mer

|||DVD: Store stjerner = store egoer. Og når man samler rene stjernetåken for å lage film, blir det bråk. I motsetning til dagens effekteksesser, vanligvis signert tysk-amerikanske Roland Emmerich, hadde den første bølgen av katastrofefilmer på 70-tallet enorme mengder av daværende og tidligere stjerner med på laget. På rollelisten her står blant andre Fred Astaire, Richard Chamberlain, Faye Dunaway, William Holden, Robert Wagner, Jennifer Jones, O.J. Simpson — og helt på toppen kjekkasene Paul Newman og Steve McQueen. Eller omvendt.

Machostjerner
Ifølge informerte kilder brukte machostjernenes agenter uendelige mengder av tid på hvordan de skulle løse stjernenes plassering i åpningstekstene. De kom til slutt fram til et kompromiss, der McQueen står først, det vil si lengst mot venstre, mens Newman står til høyre, men en linje høyere. I tillegg skal stjernenes agenter kjempet en lang og innbitt kamp for at de to skulle få like mye kameratid og nærbilder, samme antall replikker — og så videre. Men når alt dette var unnagjort, skal innspillingen ha gått greit.
Det betyr ikke at den var problemfri.

Kreftpasienter
Historien om en brann i verdens høyeste bygning, bød på tekniske utfordringer av dimensjoner. Vissheten om at den er laget før man visste hva digitale effekter var, gjør den desto mer imponerende i dag. Superprodusent Irwin Allen hadde et sikkert grep om det hele og «The Towering Inferno» er først og fremst en fantastisk oppvisning av klassisk stuntarbeid. Hollywoods stuntmenn hadde gode tider, men hvor mange av dem som ble kreftpasienter etter å ha ikledd seg asbestdrakter over lengre tid, sies det ikke noe om. 

Svindler
Jeg snek meg inn på filmen da den kom. Jeg husker at jeg syntes den var veldig lang og i perioder nesten kjedelig. Spesielt første del, der det ikke er så mye action. I dag synes den første delen, der regissør Gullermin bruker god tid til å etablere det store persongalleriet, er den mest spennende. Det er moro å se representanter for Hollywoods gullalder som Astaire, Holden og Jones, i godt moden alder. I rollen som aldrende svindler får Astaire demonstrert at han kunne mer enn å danse, og ble blant annet belønnet med en Oscar-nominasjon.

Cheesy

image: Varme i gamle glør

Newman og McQueen viser også hvorfor de var rene publikumsmagneter den gangen. Begge har dette ubestemmelige som gjør at man bare må se på dem. Faye Dunaway har ikke så mye å spille på i rollen som Newmans elskerinne, hun skal stort sett være redd. Men hun gjør seg bra i diverse snertne 70-talls antrekk. De den gang hypermoderne interiørene er også mye lekrere enn jeg husker dem. 70-tallet var cheesy, la gå, men her er det så gjennomført at det nesten blir vakkert.

Overbevisende
Men selv om det er store stjerner på rollelisten, er det aldri noen tvil om hvem som er hovedpersonen her. Det er selvfølgelig brannen. Fra vi først møter den som en liten, hissig gnist i et elektrisk skap, til den brøler som et sultent monster og truer med å fortære alle som befinner seg i bygningen denne dramatiske kvelden. Tekniske begrensninger til tross, det hele er overbevisende gjort. Modellene ser store ut, lekehelikoptrene ser ekte ut.

Solid
Av alle 70-tallets katastrofefilmer er det liten tvil om at «Inferno i flammer» har holdt seg best. Når deg gjeler teknisk kvalitet på bluray-utgaven, er det lite å klage på. Den 35 år gamle filmen ser og høres fremdeles bra ut. Disken har også en solid pakke bonusmateriale, bestående av følgekommentarer, intervjuer og utallige utelatte og forlengede scener. Som om ikke nesten tre timer allerede var nok.

Preventiv effekt
Det er høysesong for husbranner i Norge. En kan jo håpe at en tur til «The Towering Inferno» kan ha en viss preventiv effekt. Består ditt elektriske anlegg av utallige skjøteledninger som slenger rundt? Når vasket du sist filtrene i kjøkkenviften? Og husker du alltid å blåse ut stearinlysene når du forlater rommet?