Varme minner

Tar deg tilbake til barndommen og forteller en varm historie.

FILM: Det skjer ikke så mye i Andrzej Jakimowskis «En magisk sommer».

Det skjer tross alt ikke så mye når man er ni år gammel, har sommerferie, ingen jevngamle venner, en mor som strir med kolonialen og en storesøster som er mest opptatt av å sminke seg. Samtidig er det spennende nok med en bekk som renner, en tinnsoldat som står vakt, en merkelig mann på perrongen, en flokk brevduer som ikke vil lette og en storesøster som har en kjæreste med moped.

Det er spennende nok fordi du har vært ni år selv og lekt med pinner bakgården, smugtitta på naboen, løpt på varm asfalt og sett på godstoga som putrer forbi.

Vind i håret

Andrzej Jakimowskis film er som en novelle av Johan Borgen, og tar deg med tilbake til en følelse du hadde glemt. Til vinden i håret fra den første mopedferden. Til den gang da døgnet varte i en evighet. Til duggfriske netter, småstein i skoa og skrubbsår på knærne.

Filmspråket er mer observerende enn fortellende, og Jakimowski tar seg tid til å bygge scener uten å ty til unødvendige dramatiske og stemningsskapende virkemidler.

Øverste hylle

Personinstruksen er eminent og skuespillerne - med ni år gamle Damian Ul i spissen - leverer fra øverste hylle. Filmen er preget av lite dialog, uten at det tynger innholdet. Det gjør opplevelsen bare mer spennende, mer privat, mer magisk.

Det skjer ikke så mye i Andrzej Jakimowskis «En magisk sommer», en film om en gutt som lengter.

Men det som skjer, det holder.