Varme tanker

Bjørn Esben Almaas (25) debuterer med novellesamlingen «Costa del Sol» denne uka. Kanskje du hørte ham lese høyt på Blå mandag 19. februar?

- HVORFOR SKRIVER DU SÅ MYE om ereksjoner?

- Det vet jeg ikke.

- Jo, det vet du.

- Nei. Da jeg sendte inn novellene til forlaget, så jeg ingen sammenheng mellom dem. Det var forlaget som fortalte meg at det var en slags sammenheng i det seksuelle.

- Det hadde du ikke sett sjøl?

- Nei.

- Men hva slags bakgrunn har du?

- Hva mener du? Om jeg har hatt mange ereksjoner?

- Ja.

- Jeg har ikke flere ereksjoner enn andre, tror jeg.

BJØRN ESBEN ALMAAS SITTER bak et stearinlys. Han vil ha en øl og klokka er to. Han river av seg en stor genser, lener seg over bordet og kniper øynene sammen. Dette er mannen som har skrevet novellesamlingen «Costa del Sol». En bok som inneholder tekster om blant annet unge menn/pornoblad, unge menn/interrail og unge menn/sydenturer. Det kan virke vulgært.

Det er det ikke.

- Jeg skrev den første novellen sommeren 1999. Jeg leste i avisa om de norske ungdommene som ble tiltalt for voldtekt på Kypros. Det kan fort bli litt platt det jeg skal si nå, men jeg satte meg ned og skrev fordi jeg ville prøve å finne ut hva som hadde skjedd med disse guttene. Det kunne jo like godt ha skjedd meg.

- Hva mener du? - Jeg mener at vi i en bestemt alder, og på et bestemt sted, kunne endt opp i samme situasjon. Jeg skrev for å se om jeg kunne forstå mer av hva som hadde skjedd.

I novellen «Christina» skriver Bjørn Esben om tre norske kamerater som er på sydentur. De drikker seg fulle og tar en stripe kokain. De treffer noen svenske gutter og jenter. Det er fest, det tar av. Seint på natt ligger den svenske jenta Christina naken i en seng. De norske og svenske guttene kretser rundt henne, filmer med videokamera, tar på henne.

- Hva skriver du om egentlig?

- Jeg vet ikke, jeg.

- Vet du ikke?

- Jo da. Jeg vet vel litt. Det har vel et eller annet med seksualitet og identitet å gjøre. Mange av novellene har blitt til gjennom et miljø, en stemning. Og så kommer karakterene fram etter hvert.

- Hvor mye er selvopplevd?

- Det er avgjørende for meg at det jeg skriver ikke er selvbiografisk. Jeg er avhengig av distanse til stoffet. Men flere av personene i boka er tillagt ting som er selvopplevd.

- Hvilke ting?

Bjørn Esben lener seg over bordet igjen. Han ler. Han ler ned i ølglasset.

- Har du har vært mye i Syden, for eksempel?

- Jeg har vært i Syden, ja.

- Sammen med kamerater?

- Nei.

- Sammen med kjæresten din?

- Det vil jeg ikke svare på. Hehehe.

HER ER ET LITE UTDRAG FRA BJØRN ESBENS BOK: «Vet du hvordan du ble til Jon? sier pappa. Ja, sier jeg. Ja? sier pappa, mamma og jeg stakk tissene våre inn i hverandres og så ble du til. Hm, sier jeg. Så kom du ut av tissen til mamma, sier pappa. Vi kan vise deg, sier mamma og reiser seg.»

- Det er en sexolog som heter Elsa Almaas. Er du i slekt med henne?

- Ja, hun er mora mi.

- Å?

- Nei, jeg bare kødda. Men jeg har dratt den spøken litt for langt. Sjefredaktøren i Tiden tror at det er mora mi. Jeg burde kanskje fortalt ham at mora mi er lærer og at faren min er ingeniør. Det finnes rett og slett ingen sexologer i familien min.

- Fortell om oppveksten din.

- Hva skal jeg si?

- Det vet vel ikke jeg. Det er du som er forfatteren. Du må jo kunne fortelle litt om ditt eget liv.

- Jeg vet ikke hva jeg skal si og hva jeg ikke skal si. Jeg kommer fra Ski. Vet du hvor det er?

- Ja.

- Det er bra. Jeg har skrevet dikt siden ungdomsskolen. Mystiske dikt. Naturlyriske, liksom. Det var i niende klasse jeg begynte. Jeg prøvde å få langt hår, skulle røyke rullings, gå i sandaler. Jeg startet eget diktband med ustemt gitar og framførte dikt på kulturarrangementer.

- Du bestemte deg tidlig for å bli forfatter?

- Jeg bestemte meg ikke. I Ski kan du enten spille fotball eller spille i korps. Hvis du ikke driver med en av aktivitetene, så har du ingenting.

- Så da ble det dikt?

- Ja. Men jeg var ikke særlig flink i norsk. Jeg fikk to på norskeksamen på videregående. Fordi jeg trodde forfatteren Ebba Haslund var en mann.

ETTER VIDEREGÅENDE FLYTTET Bjørn Esben til skogs. Nærmere bestemt til forfatterskolen i Bø. En av medstudentene het Lars Ramslie.

- Jeg lærte ingenting i Bø. Og jeg skrev vel heller ikke så mye.

- Hva gjorde du på, da? Gikk du på kroa?

- Nei. Men det er jo en fin svømmehall der oppe. Og så sendte jeg inn dikt til forlagene. Jeg ble refusert hos absolutt alle. Men jeg fikk et brev fra Geir Gulliksen i Tiden hvor han ba om et møte. Så jeg møtte ham, da.

- Hva sa han?

- Han sa at han ikke kunne gi ut diktene mine. At diktene mine var for dårlige. Men han sa at jeg var flink til å skrive. Og at jeg burde fortsette med det.

- Og nå kommer boka. Blir du rik?

- Nei. Jeg tjener 50 000 kroner. For ett og et halvt års arbeid. Jeg skriver ikke akkurat for pengenes skyld.

- Hvorfor gjør du det da?

- Jeg gjør det fordi det er deilig at ting faller på plass. Jeg gjør det for å skape en helhet, for å komme inn i noe som er annerledes.

- Hva mener du nå?

- Jeg vet ikke. Jeg lager noe som er helstøpt, en egen verden.

- Hva er egentlig en novelle?

- Jeg aner ikke.

- Hallo?

- Det er det som er så ironisk: Jeg har ikke lest så mange noveller, jeg. Jeg synes at det er en ganske intetsigende sjanger. Jeg forbinder det bare med Kjell Askildsen og sånn. Og det er jo en veldig fastlagt sjanger, han skriver bare toppen av isfjellet. Jeg skriver noveller fordi jeg ikke har nok konsentrasjon til å skrive en roman.

TEKST OG BILDER: - Jeg har lyst til å bli regissør. Jeg vil ha den blandingen mellom det asosiale ved å være forfatter og det sosiale ved å være regissør, sier Bjørn Esben Almaas. Foto: Tiden Norsk Forlag