Varme toner i kjølig ettermiddagsbris

Rufus Wainwright lyktes bare et stykke på vei.

KONSERT: I dagens utvilsomt sprekeste kledning, en heldress i rødt med svære hvite prikker, entret prinsen av sofistikert Manhattan-pop et solfylt Frognerbad.

Med ryggen bar og bare et flygel og en kassegitar som verktøy, er det noe av en av en oppgave å ringe inn de rundt 6000 tilskuerne i badet. På sitt egne spartanske vis, lykkes han et stykke på vei.

Den eksentriske newyorkeren er en gentlemann og selv om hans politiske brodd er åpenbar, blir han aldri navlebeskuende eller gravalvorlig i sin appell for en Bush-fri verden.

«La oss håpe at min søster blir rik, sånn at jeg slipper å jobbe og kan konsentrere meg om å være hennes homofile bror» - selvironien sitter med andre ord løst.

Stemmemessig framstår han som en slags bohemaktig krysning mellom Jeff Buckley og Radioheads Thom Yorke, skjør og kraftfull på samme tid. Han berører ikke alle, men lukker flygelet med eleganse og får en passe andel varme smil som takk. Men den helt skjellsettende opplevelsen blir det aldri, til det er formatet og seansen som helhet for monoton og ekskluderende.

FIKS I TØYET: Rufus Wainwrightpå Norwegian Wood-scenen lørdag kveld. Foto: FRANK KARLSEN
FIKS I TØYET: Rufus Wainwrightpå Norwegian Wood-scenen lørdag kveld. Foto: FRANK KARLSEN Vis mer
Varme toner i kjølig ettermiddagsbris