Varmende vennskap

«Maskenes konge» er et betagende møte med Kina og dets gamle kultur. Framfor alt en vakker og gripende film om forholdet mellom en gammel mann og et lite barn.

Kinesisk film har gjort seg ettertrykkelig bemerket det siste tiåret, også her på berget. Det er nok å nevne Zhang Yimous «Ju Dou» og Chen Kaiges «Farvel, min konkubine». Wu Tianming er ikke like kjent. Forhåpentlig blir han det med «Maskenes konge».

Enhver kinogjenger er innforstått med begrepet «feel good movie», og dette er en orientalsk variant - en nær og varmende historie om et problematisk vennskap.

Illusjonskunstneren Wang (Chu Yuk), viden kjent for å kunne skifte masker med lynets hastighet, er alene i verden og redd for at hans kunst vil gå i graven med ham. Ifølge tradisjonen kan ferdighetene bare gå i arv til sønner. Wangs utvei blir å kjøpe et barn på markedet. «Valpen» (Chao Yim Yin) oppfyller alle den gamle mannens forventninger - inntil smårollingen viser seg å være annerledes enn antatt.

Wu Tianming oppholdt seg flere år i USA etter massakrene på Den himmelske freds plass. «Maskenes konge» er hans første produksjon etter hjemkomsten og ingen politisk film. Handlingen er lagt til det tidlige 1900-tall med gapende fattigdom, der folkets rike, eksotiske og fargerike kultur ble et middel til å holde liv og mot oppe - fascinerende i seg selv. Mest av alt har filmen hjerte og forstand. Den kan ikke unngå å røre, slik regissøren tydelig vil ha oss til å leve med i to små menneskers overlevelseskamp. Han formidler intenst og ømt. Og med et sjarmtroll som lille Chao på lerretet, er det lett å rives med.