Varmt om mor-barn-forhold

Varm skildring av Mari og en sliten mammas utilstrekkelighet.

BOK: Det er en av de grusomme dagene da det koker over for både mamma og Mari. Krangelen mellom dem blir av det vonde slaget, så de ønsker hverandre dit pepperen gror. Både femåringen og mammaen som leser, føler seg truffet på sine såreste punkter av Tove Appelgren og Salla Savolainens «Mari og monstermammaen». For begge parter kan det faktisk gjøre godt å lese en historie som røper at andre kan ha like skittengråe dager som dem. For her møter vi en mamma som føler seg som klodens aller dårligste mor. Og en datter som vet å gjøre vondt verre enda hun skjønner det er dumt.

En morsom side ved boka, som røper det gode samarbeidet mellom forfatter og illustratør, er babyen som aldri nevnes med ord. Han er derimot stadig med i bildet, enten personlig eller ved en tåteflaske eller barnevogn. Her ligger det såre: mamma er sliten på grunn av babyen, men det er fire- fem-åringen som får unngjelde. Mammas fortvilelse er at hun ikke klarer å oppfylle den store visjonen for dagen. Den som har vært hjemme med en baby og et eldre søsken i førskolealder, kjenner den følelsen.

Salla Savolainens bilder er halvnaturlistiske, røffe, fargerike og humørfylte i streken. Verken tekst eller bilder er av det fremragende slaget. Boka har først og fremst sin styrke i treffsikkerheten og evnen til å gjengi hverdagsdetaljene.