Varmtvann får puppene til å ese ut som svære ballonger

Befriende spinnvill ungdomsbok fra Vera Micaelsen.

BOKDEBUT: Vera Micaelsen har jobbet med barne- og ungdomskultur i snart 20 år. Her fra da hun ble ny konsulent i filmfondet i 2006.
Foto:Steinar Buholm/Dagbladet.
BOKDEBUT: Vera Micaelsen har jobbet med barne- og ungdomskultur i snart 20 år. Her fra da hun ble ny konsulent i filmfondet i 2006. Foto:Steinar Buholm/Dagbladet.Vis mer

ANMELDELSE: Da jeg var tretten, var Vera Micaelsen en småcrazy og energisk programleder for NRKs ungdomsprogram «Go' elg». Etter å ha jobbet med kultur for barn og unge i nesten 20 år, har hun nå skrevet sin første ungdomsbok.

Å lese «Hyperpubertet», med all sin hyperaktive pubertetshumor, er som å se henne på skjermen igjen.

Rask utvikling
Camilla Larsen er en trettenåring av typen det skrives mange ungdomsbøker om: En outsider som gjerne vil være en av de kule, men bare innimellom slipper inn i varmen. Sent utviklet er hun også, inntil en utenomjordisk hendelse forvandler henne til et vandrende tenåringsmareritt.

Varmtvann får puppene til å ese ut som svære ballonger, mensen kommer i enorme mengder, og hormonene gjør henne helt ute av stand til å styre seg selv. Liksom-venninnene smugfilmer henne med mobilkamera og starter en blogg, og vips er hun kjendis.

Varmtvann får puppene til å ese ut som svære ballonger

Pubertet, vennskap, mobbing, nettvett og mediekritikk. Alt skal med. Micaelsen sparker litt i mange retninger, mens handlingen utvikler seg like raskt som hovedpersonen. Mye er veldig morsomt, som den hysteriske mora som snakker i motstridende selvhjelpsfraser: Først «Du må lære å sette grenser», og like etterpå «Det er viktig å by på seg selv». Her er også vemodige scener som viser hvor utrolig alene det går an å føle seg i et trangt ungdomsskolemiljø, og hvor provoserende kjipe 13 år gamle jenter kan være.

Pinlig kyss
Det er deilig å se at det går an å skrive om ungdomsproblemer uten å legge ansiktet i alvorlige folder. Beskrivelsen av et hormonforsterket nesten-kyss er så pinlig at den får en 30 år gammel leser til å føle seg som en fjortis:

«Jeg vil bade i Christoffer C, jeg vil spise han med teskje, nei, jeg vil slikke han i meg som en stor, smeltende is, jeg vil drukne meg i han, jeg vil gli inn under huden hans, jeg vil svømme i blodårene hans, filtre meg inn i det lyse lange håret hans og rulle rundt på gulvet.»

Men etter hvert virker det som forfatteren blir litt for ivrig, og tyr til litt for mange klisjeer. Når historien skal avsluttes, gir hun seg til å ordne opp i alt på en gang. Det blir skuffende forutsigbart etter all crazyhumoren.