- «Vårres jul» feires i Syden

Ola Uteligger har byttet ut fire fine lænestola og utsikten mot Royal Garden med en kurvstol og synet av Middelhavet. Samtidig strømmer pengene inn til hans alter ego Hans Rotmo (55), en av årets norske bestselgere med «Spæll åt mæ».

MONTE PEGO, Costa Blanca (Dagbladet): Vømmøl-låten «Blå blå vind» har fått ny betydning for Rotmo, som i høst har surfet på en bølge av nostalgi. Ekskommunisten har knapt løftet en finger, likevel er han en av årets store norske cd-suksesser. Uttrykket «Itjnå som kjem tå seg sjøl» er gjort til skamme en gang for alle!

Plateselskapet drømte om 30000 solgte av den doble samleplata, Rotmo lovte seg selv surround-anlegg om den rundet 40000. Før jul solgte den flere tusen i uka, og ei uke før jul var 80000 innen rekkevidde. Med ca. 15 kroner pr. plate tjener Rotmo godt over millionen på sine gamle bedrifter - ni år etter at en samleplate med Vømmøl Spellmannslag solgte over 50000.

- Hva er årsaken til at 20- 30 år gamle låter fortsatt slår så godt an?

- Jeg tror noe av det er nostalgi, hos generasjonen som bare har hørt oss på LP og kassett. Men det må jo være yngre folk som finner noe her også. Folk forstår tekstene, og så er det festmusikk. Men hovedårsaken tror jeg er at jeg fyller den samme plassen som Odd Børretzen: «gammel mann med finurlige tekster».

For første gang overvintrer han i Spania sammen med sin AFP-pensjonerte skuespillerkone Hege Rohde - fra september til mai. Det flotte huset i bratthenget i Monte Pego, mellom Alicante og Valencia, kjøpte de i 1988 for pengene Ola Uteligger spilte inn.

- Kona var med og spilte, og vi tjente 700000- 800000 kroner på platene og tre forestillinger med uteligger'n på Trøndelag Teater, sier Rotmo og slenger beina på rekkverket på sin nye terrasse. Han var tidlig ute og betalte 12 millioner pesetas, godt under én million kroner, da han bygde huset i et område som nå opererer med stive, norske eiendomspriser.

- Kjendisfaktoren ble så høy i Ola Uteligger-tida at Hege og jeg måtte ut. Vi ville kjøpe et hus i Sør-Frankrike, men det ble for dyrt. Så ble det Spania. Vi har hus nummer 50 her, nå er det 2000 hus i åsen, sier Rotmo og skuer ut over en fantastisk utsikt. Her er det ingen ting som skjermer for verken pol, politistasjon eller «resten tå jorda».

- Dette må være «parradiset» Ola drømte om. Men det hadde neppe vært et bra sted for uteliggeren?

- Spriten er veldig billig, så han hadde nok ikke blitt så gammel her, sier Rotmo tørt.

Eldre enn Jesus

Jula trodde han at han og Hege skulle feire aleine, men nå kom barn og barnebarn likevel på besøk.

- Ribbe eller lutefisk julaften?

- Jeg har mandat til å lage hovedretten, lammekoteletter. Det er livretten min.

- Og hvor hentes juletreet?

- Det er lenge siden vi kuttet ut det, sier Rotmo.

Konsekvent er han i hvert fall. Juleplata «Vårres jul», som ble skrevet på 14 dager høsten 1979 og utgitt i revidert utgave i 1990, er mer opptatt av julas skikker og gammel tradisjon enn den religiøse feiringa: «Så traska vi i beina på'n farned kjellertrappa, men da fikk vi svar:Ølet skjæmmes hvis dokk kjemfor nærevi skjønt at brukbart malt, det var ein ære»

Hans Rotmo, «Vårres jul revidert 1990»

- Jula er en førkristen tradisjon. «Vårres jul» er den eneste juleplata som er laga, de andre er kristmesse -plater som feirer Jesu fødsel, sier Rotmo friskt.

- Jula er egentlig en feiring av at sola snur. I England heter det Christmas, men begrepet Jsl har overlevd her hjemme. De kristne gir inntrykk av at jula er deres tradisjon. Det er frekt, mener Rotmo.

På norsk

Han har alltid vært opptatt av å synge på norsk. Med basis i norsk musikktradisjon og historiene om folket i Vømmøldalen og kapitalistene i Porselensstrand, ble Vømmøl Spellmannslag en motvekt mot den internasjonale popdominansen. Rotmo blandet distriktspolitikk og humor og skapte Vømmøl-feber.

- Jeg mener både språk og musikk skal være basert på norsk tradisjon, og etterlyser en diskusjon om hva som er norsk popmusikk. Vi har et fotballandslag, hvorfor har vi ikke et landslag i pop?

- Hva med Gåte, som spiller rock basert på norske folketoner?

- Det er første trinn i en bevissthetsprosess. Det er bra at de fører den gamle musikktradisjonen videre og utvikler den, men de gamle tekstene er beholdt. Hva sier de oss i dag? spør Rotmo og fortsetter:

- Sondre Lerche sier i hvert fall noe, om det er aldri så mye på engelsk.

- Hva hører du selv på i dag?

- Jeg hører ikke så mye på musikk, i så fall er det mest klassisk. Jeg liker stillheten. Men i oktober kom trekkfuglene hit, da hørte vi mye fin musikk. For et spell!

- Du kunne dratt inn enda flere kroner om du hadde reist på turné i stedet for å «rømme» til Spania?

- Det er ikke aktuelt. Jeg er ikke spellbar, humrer Rotmo. - Hvis jeg spiller gitar, får jeg vondt i hele kroppen. Jeg spiller tennis, jeg nå.

- Neste år er det 30 år siden Vømmøl-feberen satte inn og 20 år siden jubileumsplata «Vømmølåret»...?

- Ingen får lokket meg til å spille inn en ny Vømmøl-plate. Jeg er mer opptatt av musikken nå, av komposisjon.

- Men noen prosjekter jobber du vel med?

- Ikke noe konkret, men et bokprosjekt og et teaterstykke er på idéstadiet. Jeg produserte vanvittig med teaterstykker på 90-tallet. Når du flytter på deg, får du energi, og du får ladet opp batteriene. Her nede skrev jeg tekster til sju oratorier på ei påskehelg. Kan du forklare meg hvordan jeg fikk det til? spør Rotmo. - Nå er arbeidsinnsatsen lav, innrømmer han.

Krampaktig

- Tekstene i Vømmøl blandet humor og klassekamp. Hvor viktig var politikken for deg?

- Det var andre som var mest opptatt av politikk. Det jeg hele tida jaktet på, var den gode melodien.

- Men du var AKP(ml)-er?

- Jeg var tilknytta det sjiktet, uten å være medlem. Det var greit fram til 1980. Men når folk ikke vil ha det, så synes jeg vi burde legge det ned. Vi brukte altfor mye energi på interne stridigheter og fraksjonsvirksomhet.

Det ble bare krampaktig.

- Tar du avstand fra det i dag?

- Nei, ikke det jeg jobba med, som var Palestina-konflikten. Jeg har ingen ting å angre på, i motsetning til dem som jobba med Albania og Vietnam. Vi var veldig radikale, men ikke mer enn det Kåre Willoch er i dag.

- Så ble du sosialdemokrat?

- I 1983 og -84 var høyrevinden så sterk at jeg syntes det var viktig å samles om et alternativ. Jeg stemte Ap for å stoppe høyrevinden.

- Men politiker er du aldri blitt?

- Jeg søler ikke bort tid på religion, politikk og idrett.

Det er det største idioti, å være opptatt av sport. Og politikk interesserer meg ikke. Jeg har hele tida hatt et forhold til arbeiderbevegelsen, men den har adoptert en masse ting som den sjøl har kjempa imot. Det er forvirrende, sier Hans Rotmo og myser mot sola i 21 graders varme i desember. «Blå blå vind over landet no kremmeran har fått takKoss kan eit land av arbeiderblodfå ein arbeiderklasse så svak?Jo, alle har vi eit kremmersinnsom løftes av ein blå blå vind» Hans Rotmo, fra «Vømmølåret» (1984)

NYTER SUKSESSEN I SPANIA: Hans Rotmo (55) og hans alter ego Ola Uteligger har byttet ut lænestolen og utsikten mot Royal Garden med en spansk kurvstol og en fantastisk utsikt over rismarker og våtmarker, appelsinlunder og flere mil med middelhavskyst. Hjemme i Norge er hans samleplate med hovedvekt på 20- 30 år gamle låter blitt en av årets bestselgere.
Jul i blått og hvitt: Hans Rotmo feirer jul i Syden, men sluttet med juletre for lenge siden. Han feirer jul, ikke kristmesse!