PLATEDEBUTANT: Fredag slipper Sigrid albumet «Sucker Punch», som kombinerer popteft med særpreg. Det er en vinneroppskrift, mener vår anmelder. Foto: Petroleum Records
PLATEDEBUTANT: Fredag slipper Sigrid albumet «Sucker Punch», som kombinerer popteft med særpreg. Det er en vinneroppskrift, mener vår anmelder. Foto: Petroleum RecordsVis mer

Anmeldelse: Sigrid - «Sucker Punch»

Varsko her! Det lukter internasjonalt gjennombrudd

Verden trenger ei popstjerne som Sigrid.

«Sucker Punch»

Sigrid

5 1 6

Pop

Fredag 8. mars
Plateselskap:

Petroleum/Island

«Et slag i trynet på alle som mener at albumformatet er dødt.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Da Sigrid Solbakk Raabe slapp sin monumentale gjennombruddssingel «Don’t Kill My Vibe» i 2017, var det lett å tenke: Lykke til med å følge opp den.

Men der andre artister får én hit og følger opp med en halvslapp andresingel, har Sigrid levert godlåt på godlåt. «Strangers», «High Five», «I Don’t Want To Know» og «Sucker Punch», for å nevne noen, har alle vært med på å bygge forventninger til ålesunderens debutalbum, som slippes fredag.

Plata er oppkalt etter sistnevnte låt, to ord som ifølge Urban Dictionary oversettes til «et slag som kommer ut av det blå». At Sigrid gir oss popgull med «Sucker Punch» er imidlertid ingen overraskelse for oss som har fulgt talentet siden 2014, da låtene hadde titler som «Two Fish» og utgivelsesplattformen var NRK Urørt.

Har hørt halvparten

Nå er det ikke bare musikkredaksjonen på Marienlyst som lytter, men hele verden. 22 år gamle Sigrid er på god vei til å bli en internasjonal stjerne, godt hjulpet av topplassering på BBC Sound of 2018, prestisjefylte talkshowbesøk og opptredener på festivaler som Roskilde og Coachella.

Halvparten av de 12 sporene på «Sucker Punch» er låter som allerede er utgitt i en eller annen versjon. Det kan kanskje virke merkelig å ikke by på mer friskt låtblod på et debutalbum, særlig siden flere av låtene ble sluppet allerede i 2017. Men «Sucker Punch» stiler mot internasjonalt gjennombrudd, og da vil det være uklokt å utelate noe av det beste Sigrid har å by på.

De seks nye låtene holder jevnt over høyt nivå. «Mine Right Now» har klassisk sigridsk driv, med et refreng som gir sug i magen. Teksten handler om å nyte flørten i øyeblikket, istedenfor å bekymre seg for hvor bærekraftig forholdet er. Her har alle fuckboys med forpliktelsesangst fått seg et anthem.

Musikalsk pustepause

Seige «Never Mine» er et annet høydepunkt, med pulserende synther, Sigrids særegne frasering og et refreng som skriker etter mørke dansegulv og film i slow motion.

«Basic» er skåret over typisk Sigrid-lest, med nedpå vers og allsang-vennlig refreng, men ender med å bli noe anmasende og flat hørt mellom sterke «Mine Right Now» og «Strangers». Heller ikke «In Vain» gjør voldsomt inntrykk.

Ikke alle låtene på «Sucker Punch» er storslåtte popperler med hitpotensial. Sigrid har klokt nok lagt inn musikalske pustepauser som «Level Up», en smakfullt arrangert liten Beatles-nikkende sak som renser øregangene før «Sight of You» tar over, med stryker-støt og sukkersøtt piano.

Sigrid setter punktum med en akustisk versjon av tidligere utgitte «Dynamite». Gråtevakkert!

Slitesterkt

«Sucker Punch» er et slitesterkt album. Musikken er umiddelbart fengende, et sonisk energiboost, med melodier som klorer seg fast i øregangene, og en leken produksjon der et elektronisk lydbilde parrer seg uanstrengt med organiske elementer.

Sigrid bør spandere noen kroner på et takkekort til produsentene og låtskriverne Martin Sjølie og O. Martin, som - utover henne selv - er dem som har bidratt mest til plata.

Sigrid bør også unne seg selv et klapp på skulderen. Hun er en ypperlig popvokalist, med en stemme som er både kraftfull, elastisk og innbydende. Sleng på den karakteristiske raspen, og du har en sanger som evner å gi låter friksjonen som trengs for å gjøre dem interessante.

I det hele tatt er «Sucker Punch» et slag i trynet på alle som mener at albumformatet er dødt. For hvem trenger ei nøye kuratert spilleliste fra Spotify når man høre så mye popgull samlet på én plate?

Vil bare være seg selv

Et av albumets siste spor, «Business Dinners», er lett å tolke som et spark til bransjepamper som har prøvd å få henne til å passe inn i en typisk popstjerne-mal:

«You just want me to be

Sweeter, better, angel, yet business, dinners

You just want me to be

Pictures, numbers, figures, yet deeper, smarter».

Men Sigrid vil bare være seg selv. Heldigvis for det.

Verden trenger ei popstjerne som henne.