«Unforgivable»

Varsler filmbombe: - Holder statlige overgrep hemmelig

Tusenvis av norske kvinner ble satt i fangenskap etter at freden kom. - Noen ble tvangssterilisert, og vi vet om voldtekter, hevder filmskaper Lena-Christin Kalle.

TATT TIL FANGE: To unge norske kvinner fotografert 13. juni 1945. De ble sendt i interneringsleir på grunn av angivelige relasjoner til tyske soldater. Tusenvis av kvinner led samme skjebne. Ansiktene sladdes før Arkivverket sender ut bildene. Foto: Arkivverket
TATT TIL FANGE: To unge norske kvinner fotografert 13. juni 1945. De ble sendt i interneringsleir på grunn av angivelige relasjoner til tyske soldater. Tusenvis av kvinner led samme skjebne. Ansiktene sladdes før Arkivverket sender ut bildene. Foto: Arkivverket Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BERLIN/OSLO (Dagbladet): De fleste har sett eller kjenner til gamle svarthvitt-foto av kvinner som offentlig skamklippes etter krigen, som straff for relasjoner med tyskere.

Men offentlig krenking som skamstraff var dessverre bare toppen av isfjellet. Mange unge jenter i Norge skulle også miste frihet, jobb, barn, statsborgerskap og en framtid i landet.

- I Norge liker vi å skrive om andre kulturer hvor man straffer kvinnen for å velge feil mann. Men faktum er at det ikke er lenge siden vi gjorde det med våre egne, sier filmskaper Lena-Christin Kalle.

- Fryktelige konsekvenser

Dagbladet treffer henne og filmprodusent Elisabeth Kleppe under Berlinalen. Kalle har i hele åtte år forsøkt å få tilgang til kort og saksmapper som er registrert på norske såkalte tyskerjenter uten å lykkes. Kvinnenes skjebner, fortellinger om overgrep og statens hemmelighold er blitt til dokumentaren «Unforgivable», regissert av Kalle.

Våren og sommeren 1945 jublet hele Norge for fred, men «tyskerjentene» gikk en hard framtid i møte. Første stopp for mange av dem var interneringsleirer rundt om i landet. En offentlig uttalt hensikt med disse leirene, utenom straff for påstått «landssvik», skal blant annet ha vært å beskytte befolkningen mot kjønnssykdommer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer