«Unforgivable»

Varsler filmbombe: - Holder statlige overgrep hemmelig

Tusenvis av norske kvinner ble satt i fangenskap etter at freden kom. - Noen ble tvangssterilisert, og vi vet om voldtekter, hevder filmskaper Lena-Christin Kalle.

TATT TIL FANGE: To unge norske kvinner fotografert 13. juni 1945. De ble sendt i interneringsleir på grunn av angivelige relasjoner til tyske soldater. Tusenvis av kvinner led samme skjebne. Ansiktene sladdes før Arkivverket sender ut bildene. Foto: Arkivverket
TATT TIL FANGE: To unge norske kvinner fotografert 13. juni 1945. De ble sendt i interneringsleir på grunn av angivelige relasjoner til tyske soldater. Tusenvis av kvinner led samme skjebne. Ansiktene sladdes før Arkivverket sender ut bildene. Foto: ArkivverketVis mer

BERLIN/OSLO (Dagbladet): De fleste har sett eller kjenner til gamle svarthvitt-foto av kvinner som offentlig skamklippes etter krigen, som straff for relasjoner med tyskere.

Men offentlig krenking som skamstraff var dessverre bare toppen av isfjellet. Mange unge jenter i Norge skulle også miste frihet, jobb, barn, statsborgerskap og en framtid i landet.

- I Norge liker vi å skrive om andre kulturer hvor man straffer kvinnen for å velge feil mann. Men faktum er at det ikke er lenge siden vi gjorde det med våre egne, sier filmskaper Lena-Christin Kalle.

BERGEN 1945: Et av få bilder som viser norske menn som tvangsklipper en norsk kvinne. Foto: Leon Jacobsen / Statsarkivet i Bergen
BERGEN 1945: Et av få bilder som viser norske menn som tvangsklipper en norsk kvinne. Foto: Leon Jacobsen / Statsarkivet i Bergen Vis mer

- Fryktelige konsekvenser

Dagbladet treffer henne og filmprodusent Elisabeth Kleppe under Berlinalen. Kalle har i hele åtte år forsøkt å få tilgang til kort og saksmapper som er registrert på norske såkalte tyskerjenter uten å lykkes. Kvinnenes skjebner, fortellinger om overgrep og statens hemmelighold er blitt til dokumentaren «Unforgivable», regissert av Kalle.

Våren og sommeren 1945 jublet hele Norge for fred, men «tyskerjentene» gikk en hard framtid i møte. Første stopp for mange av dem var interneringsleirer rundt om i landet. En offentlig uttalt hensikt med disse leirene, utenom straff for påstått «landssvik», skal blant annet ha vært å beskytte befolkningen mot kjønnssykdommer.

- Et viktig aspekt av dette er nettopp kjønnsaspektet. Hvordan kvinners seksualitet og kjønn tilhører staten, og brudd på samfunnets moral får fryktelige konsekvenser, sier Kalles makker, filmprodusent Elisabeth Kleppe.

REGISSØR: Lena Christin-Kalle foran det som regnes som den siste tyskerbrakka på Hovedøya i Oslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
REGISSØR: Lena Christin-Kalle foran det som regnes som den siste tyskerbrakka på Hovedøya i Oslo. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Piggtråd og våpen

Tusenvis av kvinner ble internert i straffeleirer over hele landet etter andre verdenskrig. På Hovedøya innerst i Oslofjorden ble så mange som 1100 kvinner holdt fanget fordi de hadde hatt eller ble anklaget for en relasjon til en tysker.

- Jeg har møtt flere som ble stemplet som tyskerjenter, og én som var internert, men hun satt ikke på Hovedøya. De er veldig glade for at vi forteller historien. På grunn av behandlingen de fikk har det vært fryktelig vanskelig å få dem til å stå fram. De frykter faktisk ny straff, for når noen er utstøtt og stemplet som «tøs» så lenge, gjør det noe med deg, sier Kalle.

Regissøren håper å få det historiske grumset fram, slik at Norge kan ta et oppgjør med hvordan tusenvis av norske kvinner ble straffet, ved bruk av mer eller mindre provisoriske krigslover.

- Vi håper på å skrive om historien med denne filmen. Det er svulstig sagt, og jeg kan ikke røpe så mye konkret, men jeg sitter på informasjon som vil være ganske oppsiktsvekkende, som ikke akkurat setter motstandsheltene våre i et særlig godt lys. Vi har ikke bare møtt og pratet med kvinnene som opplevde dette og barna deres, men også folk fra hjemmefronten og politistyrkene, sier Kalle.

TUSENVIS: Svært mange norske kvinner satt fanget over hele landet etter andre verdenskrig. Foto: Arkivverket
TUSENVIS: Svært mange norske kvinner satt fanget over hele landet etter andre verdenskrig. Foto: Arkivverket Vis mer

- Søker beretninger

Historiker Terje A. Pedersen konkluderer i sin masteroppgave «Tyskerjenter i Norge» at kvinnene ble utsatt for en rekke straffereaksjoner som brøt sentrale rettsprinsipper. Hjemmefronten deltok aktivt i tvangsklippingen, har han funnet ut. Myndighetene ba befolkningen om å ikke ta loven i egne hender, men dobbeltkommuniserte og uttrykte i samme åndedrag sympati med mobben som skamklipte norske kvinner, forteller Pedersen.

Etter frigjøringen fikk ikke tyskerjentene tilstrekkelig beskyttelse mot tvangsklipping, verken fra politi eller domstoler, skriver Pedersen. Han anslår at det var 100 000 tyskerjenter i Norge, 5000 av dem skal ha blitt klippet håret på som straff, hevder han.

Etter freden kom opererte myndighetene under Politianordningen, som ga adgang til å internere «unasjonale» for å beskytte dem mot gatejustis, men den ble ofte brukt som et rent påskudd for internering av tyskerjenter, heter det i oppgaven.

Han forteller også at mange ble landsforvist. De som giftet seg med en tysker mistet statsborgerskapet.

1946: Norske og tyske jenter reiser til Tyskland med barna sine. Mange som var gift med tyske menn mistet statsborgerskapet. Foto: NTB Scanpix
1946: Norske og tyske jenter reiser til Tyskland med barna sine. Mange som var gift med tyske menn mistet statsborgerskapet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Minnet på konsentrasjonsleir

Pedersen anslår at over 5000 kvinner ble internert i den kaotiske frigjøringstida. Hovedøya-leiren framstod som så hard at den sjokkerte:

Våren 1946 ble leiren stengt med umiddelbar virkning etter at daværende sosialminister Sven Oftedal var på besøk. Han fikk for sterke assosiasjoner til konsentrasjonsleirene han selv hadde sittet i under krigen, ifølge Pedersens bok «Vi kalte dem tyskertøser».

Omkranset av lyskastere, piggtråd og gjerder, voktet av vakter med våpen, levde de fengslede kvinnene på Hovedøya under et strengt regime. De ble blant annet leid ut som arbeidskraft i Oslo. Pengene de tjente gikk til leiren.

Etter Oftedals stenging av Hovedøya-leiren tok leirfullmektig Adolf Hals vare på alle arkivene om fangene, i egen privat regi. Hals-familien ga seinere fra seg arkivene til HL-senteret, før Riksarkivet tok over dokumentene, ifølge en NRK-kronikk. Der forblir de og åpnes ikke helt for offentligheten før i 2030.

- Hva håper dere å finne dersom arkivene åpnes?

- Ifølge mine kilder vil vi finne ukjente beretninger om hva myndighetene har gjort mot disse kvinnene, sier Kalle.

Grufull sannhet

I den kommende dokumentaren «Unforgivable», stilet som en journalistisk thriller, følger man Lena-Christin Kalles kamp mot norske myndigheter, som den dag i dag nekter å gi fra seg hemmeligstemplet informasjon om de internerte jentene. Staten ønsker å skjerme kvinnene av hensyn til personvernet, og kampen om innsyn pågår fortsatt.

Kalle har kjempet for å åpne tyskerjentedokumentene til Riksarkivet siden hun oppdaget den hemmeligstemplede informasjonen for snart ti år siden. Nå nærmer hun og produsent Elisabeth Kleppe seg en ferdig film.

- En skam for Norge

Planen er premiere i løpet av 2019, men Kalle og Kleppe mangler en norsk visningskanal.

- Intervjuer med tidsvitner og hemmelige kilder avdekker den grufulle sannheten. Noen kvinner ble tvangssterilisert, og vi vet om voldtekter. Mange fikk ikke barnetrygd etterpå, i tillegg til at de mistet jobben på grunn av det sosiale svimerket tyskerjente, som igjen betydde at mange måtte gi fra seg barnet sitt. Behandlingen påvirket generasjoner av nordmenn og er en skam for Norge, sier Kalle.

OSLO, JUNI 1946: Arresterte såkalte «unasjonale», på den tida omtalt som «quislinger og tyskertøser», på vei til retten, står det i bildeteksten. Foto: NTB scanpix
OSLO, JUNI 1946: Arresterte såkalte «unasjonale», på den tida omtalt som «quislinger og tyskertøser», på vei til retten, står det i bildeteksten. Foto: NTB scanpix Vis mer

Riksarkivets begrunnelse for å nekte innsyn har blant annet vært at saksmappene inneholder «til dels svært sensitive personopplysninger om kvinnene». For eksempel svar på spørsmål om graviditet, kjønnssykdommer og hvor mange ganger de har hatt samleie med tyskere.

- Staten holder igjen materialet fordi man er redd for å bringe ytterligere skam på jentene, men det man egentlig gjør er å beskytte staten som overgriper, mener produsent Elisabeth Kleppe.

Riksarkivet skrev til NRK i 2015 at de ikke ser det som sin oppgave å beskytte staten, men at de har en forpliktelse til å håndheve forvaltningsloven:

«Konsekvensen er at bare parter og forskere får se personsensitive opplysninger. Faren for at «den fulle sannhet» ikke kommer frem er derfor absolutt reell», skrev riksarkivar Inga Bolstad.

- Beskytter de internerte

Leder for brukertjenester i Arkivverket, Erland Pettersen, sier følgende om kritikken fra Kleppe:

- Basert på materialet som allerede er åpnet og tilgjengelig kan man finne ut om staten har begått overgrep. Det som er underlagt taushet er identifiserbare opplysninger om dem som fortsatt kan være i live, og var internert. Altså beskytter vi ikke staten, men dem som var internert. Dersom internerte kvinner henvender seg til oss vil de få sitt eget materiale utlevert, sier han og legger til:

- Jeg kan i tillegg påpeke at filmskaperne har et stående tilbud om å besøke vår lesesal for å gjennomgå materiale over 100 år som er å anse som fritt tilgjengelig. Videre har filmskaperne fått tilbud om å se et utvalg mapper som er under 100 år hvor de taushetsbelagte opplysningene er sladdet vekk.