VARSLER ENDRING: Arbeidsminister Anniken Hauglie.
VARSLER ENDRING: Arbeidsminister Anniken Hauglie.Vis mer

Ny lovgivning om varsling:

Varslerne uten vern

Varslerne trenger et robust vern om ytringsfrihet og andre juridiske rettigheter. Det finnes ikke i dag.

Meninger

Å varsle om kritikkverdige forhold er en handling som kan hindre urett, stanse feil eller kriminelle handlinger, og øke kvaliteten på viktige beslutninger. På sitt beste kan den kritiske impuls starte prosesser som fornyer og forbedrer samfunnet. Samtidig er rollen som varsler og kritiker ofte utsatt for sterk motstand, særlig der liv og virksomhet er hierarkisk konstruert. Denne dobbeltheten - varslingens nødvendighet og maktens motstand - gjør det nødvendig å ha et robust vern om varslernes ytringsfrihet og andre juridiske rettigheter. Det vernet finnes ikke i dag.

Riktig nok sier regjeringen at den vil innføre ny lovgivning - helst før sommeren - som bedre vil ivareta ansatte som sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) uttaler til og med at «vi er helt sikre på det». Da sikter hun til at loven nå også skal gjelde innleide arbeidstakere og arbeidsplasser med flere enn ti ansatte. Offentlig myndighet skal dessuten holde varslerens identitet hemmelig, melder NRK.

Slike lovendringer er skritt i riktig retning, men griper ikke til kjernen i varslingens problem. Forskningsstiftelsen FAFO har gjennom flere undersøkelser dokumentert at dagens system fører til nedgang i antall varslinger og til vanskeligere forhold for varslerne. Undersøkelsene viser at en av fire varslere blir straffet for å ha varslet, mens halvparten av dem som mente å ha observert kritikkverdige forhold, ikke varslet i noen form. Hovedårsaken var frykt for represalier. Bare en drøy tredjedel av varslerne mente det hjalp å varsle.

Den viktigste årsaken er at dagens lov ikke tar utgangspunkt i ytringsfriheten. Tvert i mot gjør loven ytringsfrihet til en sekundær rett. Mens ytringsfrihet innebærer at man kan ytre seg om alt hvis det ikke er forbudt, har varslingsreglene den funksjon at varsling er forbudt dersom vilkårene for varsling ikke er oppfylt. En slik speilvending av ytringfriheten gir en tydelig nedkjølende effekt på all kritikk i en virksomhet. Lovens krav om at varslingen må gjelde «kritikkverdige forhold» og at den må framsettes «forsvarlig», har medført så innskrenkende fortolkninger at de i praksis knebler ansattes ytringsfrihet.

Regjeringen har nedsatt et eget utvalg som nå arbeider med disse spørsmålene. Forslagene fra utvalget, og regjeringens vilje til mer grunnleggende lovendringer, vil avgjøre om vi i framtida har et reelt vern av varslere i Norge.