NAVLESTRENGEN: Brua over Kertsj-stredet som har forsterket konflikten om Azov-havet mellom Russland og Ukraina. Foto: REUTERS / NTB Scanpix
NAVLESTRENGEN: Brua over Kertsj-stredet som har forsterket konflikten om Azov-havet mellom Russland og Ukraina. Foto: REUTERS / NTB ScanpixVis mer

Russland og Ukraina

Varslet krig med kjent utfall

Kampen om Azov-havet er en lenge varslet krig. Utfallet er også kjent. Russerne gjør som de vil.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det var søndag sammenstøt mellom russiske og ukrainske marinefartøyer ved innseilingen til Azov-havet. Seks ukrainske marine-soldater er såret, to alvorlig. Russiske marinefartøyer skjøt på ukrainske fartøyer, og tok kontroll over to ukrainske marinefartøyer og en militær taubåt. Den ukrainske presidenten støtter forslaget om å innføre unntakstilstand, og både Ukraina og Russland krever saken tatt opp i FNs sikkerhetsråd, der den vil bli behandlet mandag amerikansk tid. Situasjonen er militært uoversiktlig, men politisk ganske oversiktlig. Russland har et brutalt balletak på Ukraina også her. Nå har de vist seg villige til å bruke det.

En titt på kartet er strengt tatt nok. Etter den ukrainske annekteringen av Krim-halvøya i mars 2014, så ble det grunne Azov-havet for alle praktisk formål et russisk innlands-hav. Russland kontrollerer begge sidene av den smale innseilingen til Azov-havet.







I mai i år fullførte de bygginga av ei nesten to mil lang bru fra det russiske fastlandet i Krasnodar fylke til byen Kertsj på Krim. Brua er den eneste vei- og jernbane-forbindelsen mellom det russiske fastlandet og Krim, og forteller alt om de russiske ambisjonene for den annekterte halvøya. Brua som var en kjempeinvestering og kostet Russland 3, 7 milliarder dollar, er en navlestreng mellom - om man vil - mor og barn. Siden den er økonomisk og strategisk begrunnet så er den bokstavelig talt en næringsvei som holder liv i det politiske barnet Krim.

SPENNING: Ukrainske myndigheter har frigitt en video som tilsynelatende viser hvordan en russisk patruljebåt dundrer inn i sida på et ukrainsk marinefartøy. Dette skal ha skjedd noen timer før tre av landets marinefartøy ble beskutt og kapret av russiske skip. Video: twitter/avakovarsen / CNN Vis mer

Den militære konfrontasjonen kom ifølge russiske kilder etter at russiske fartøyer natt til mandag blokkerte innseilingen til Azov-havet for to ukrainske marine-fartøyer. Russland begrunner sine handlinger med at de stanset to ukrainske marinefartøyer fra å seile inn i russisk territorialfarvann. UDs pressetalskvinne Maria Sakharova sier Ukraina bruker «gangster-metoder» i denne saken, først provokasjon, så press, og til slutt beskyldninger om aggresjon.

På ukrainsk side sier man imidlertid at de to marinefartøyene var på vei bort fra Kertsj-stredet, der brua går, da de ble angrepet. Ukrainsk UD kaller den russiske beskytningen for aggressive handlinger, og et brudd på internasjonal lov. Ukraina gjør ingen hemmelighet av at de venter vestlig støtte. Natos reaksjon er i første omgang å be både Russland og Ukraina om å besinne seg.

Og det er i utgangspunktet det både Nato og og EU kan gjøre. For rammene for kampen om Azov-havet er brutale, sett fra ukrainsk side. Mens Azov-havet for alle praktiske formål er i ferd med å bli russisk, så er den største byen, og store deler av kyst-linja, ukrainsk. Byen Mariupol har en halv million innbyggere, og er en viktig havn for eksport av ukrainsk stål og landbruksprodukter. Det har vært flere militære slag om kontroll av byen de siste åra, men Ukraina har klart å forsvare den mot angrep fra de russisk-støttede opprørerne i Donetsk fylke, som har kontroll over store deler av fylket.

Etter at brua over Kertsj-stredet sto ferdig i vår har den russiske kystvakta intensivert sine inspeksjoner av kommersielle fartøyer i Azov-havet. Kontrollene har dramatisk redusert handelen fra de ukrainske havnebyene, med Mariupol i spissen. I august var handelen redusert med 30 prosent i forhold til før brua var ferdig. De russiske kontrollene er i ferd med å kvele den økonomiske aktiviteten langs den ukrainske kysten av Azov-havet.

Problemet sett fra Ukrainsk side er at de russiske kontrollene er helt lovlige. En avtale fra 2003 slår fast at Azov-havet skal kontrolleres av både Russland og Ukraina. Men Ukraina mistet 80 prosent av sine marinefartøyer under annekteringen av Krim i 2014, og landet er praktisk talt ikke lenger til stede i Azov-havet. Den russiske kontrollen over skipstrafikken i Azov-havet er derfor lovlig. Selv om det er langt unna avtalens ånd at russerne ikke tillater ukrainsk kontroll over skipsfarten.

Bak dette øyner man en russisk strategi for å presse denne viktige delen av Ukraina økonomisk. Konflikten mellom Ukraina og Russland har tatt et nytt dramatisk skritt. Og det er fortsatt rått parti.