Varsling er ikke krig

KVINNELIG VERNEPLIKT: Ikke uventet er vi blitt angrepet for innlegget «Likestilt til å føre krig?» med den begrunnelsen at vi omtalte FN-uttrykket «military observers» som observatører. Det gjorde vi for å unngå den misforståelsen at dette kunne dreie seg om «å delta i militære kamper sammen med menn». Denne misforståelsen baner Torunn Tryggestad likevel vei for med et innlegg 19. august. Hun påstår at vi tolker resolusjon 1325 feil og hevder med en tvetydig språkbruk at Sikkerhetsrådets rår til at kvinner deltar i operasjoner «som også inkluderar militære komponentar».

Militære observatører er et virkemiddel FN har brukt siden 1947 for å hindre krig. FN-observatørene er varslere. De har til mandat å overvåke at avtaler om fred eller våpenhvile blir holdt, se til at overenskomster om tilbaketrekking og demilitarisering blir fulgt, undersøke klager om avtalebrudd og liknende oppgaver. Typiske eksempler er observatørgruppen UNMOGIP, som har overvåket delingslinjen mellom India og Pakistan i Kashmir i årtier eller UNIMOG, som sjekket våpenhvilen mellom Irak og Iran. Norske offiserer har i en rekke tilfelle medvirket som FN-observatører.

Derfor har vi en viss forståelse for at resolusjon 1325 tar «military observers» med når den ramser opp fredskapende FN-oppdrag som organisasjonen mener egner seg særlig for kvinner, side om side med politivirksomhet og arbeid for humanitet og menneskerettigheter. Dette er et arbeid mot og ikke med krig. Vi er derimot forbauset over at et medlem av fredsforskningsinstituttet nettopp i denne sammenhengen understreker adjektivet militær framfor substantivet observatør.

De første fire tiårene bar FN-observatørene for øvrig ikke våpen. Denne praksisen ble endret i 1989, da UNTAG-observatørene i Namibia fryktet for å bli angrepet av ville dyr. Dessverre gis det også tobeinte villdyr.