STORPROSJEKT: Umoja-prosjektet ble avsluttet i fjor, uten at alle midlene som var satt av i prosjektet ble utbetalt. UD frøs nemlig midlene og startet en intern gransking. Bildet er en skjermdump fra prosjektets nettside, som fortsatt eksisterer. Foto: Umojacfc.com
STORPROSJEKT: Umoja-prosjektet ble avsluttet i fjor, uten at alle midlene som var satt av i prosjektet ble utbetalt. UD frøs nemlig midlene og startet en intern gransking. Bildet er en skjermdump fra prosjektets nettside, som fortsatt eksisterer. Foto: Umojacfc.comVis mer

Varslingssak i UD: Refser statsstøttet millionprosjekt for uryddig pengebruk

Leder for Afrika-prosjekt kjøpte kjøretøy i eget navn, leide inn familiemedlem som konsulent og fikk utbetalt 500 kroner i daglig diett i strid med regelverket.

(Dagbladet): Siden 2003 har staten vært med på å finansiere kulturprosjektet Umoja, som drives i sør- og øst-Afrika av Norsk kulturskoleråd. Så - for omtrent et år siden - startet Utenriksdepartementet (UD), som siden 2007 har finansiert hele prosjektet, en intern granskning.

Det skjedde etter at en midtveisrapport for prosjektperioden 2011-2014 fra Christian Michelsens Institutt (CMI) avslørte flere uryddigheter.

Frøs midlene Granskerne i CMI reagerte blant annet på flere pengedisponeringer, noe som gjorde at UD valgte å fryse midler til deler av prosjektet fram til de hadde gjort en egen gjennomgang av pengebruken:  

• Sjefen for prosjektet skal ha kjøpt inn to kjøretøy - en mobilscene og en 28-seters buss - som begge ble registrert i prosjektlederens eget navn. Innkjøpene, som kostet 69 500 USD (rundt 567 000 norske kroner) i 2011 - skjedde uten forhåndsgodkjenning og uten at innkjøpene ble spesifikt innrapportert.

• En liten lastebil til 22 000 USD (rundt 180 000 norske kroner) er også blitt kjøpt inn til prosjektet, men den var ikke omregistrert etter at den var kjøpt inn, og sto ulovlig registrert på den forrige eieren.  

• Flere medarbeidere skal ha manglet arbeidskontrakter, og konsulenter fra Norge hyret inn og lønnet uten at det er notert noe sted at de har vært brukt av prosjektet. Blant annet reageres det på at et nært familiemedlem til prosjektlederen skal være leid inn to ganger, til en kostnad av 100 000 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Selv om prosjektets regelverk forbyr det, er det ifølge rapporten overført penger fra organisasjonen via private bankkontoer.

• CMI reagerer dessuten på hvor mye av det totale prosjektet som faktisk skal ha gått til å finansiere ledelsen i prosjektet - spesielt fordi flere medarbeidere i Afrika opplyste til CMI at de av ren goodwill hadde gått med på lavere lønn enn de ellers ville akseptert fordi det var skapt inntrykk av at prosjektet hadde lite penger.

• Av et årlig budsjett på 10,2 millioner skal 18,5 prosent ha gått til lønn, bolig og andre goder til prosjektlederen. I 2012 tilsvarte det over 1,8 millioner kroner.

«Skoeske-rapportering» Lederen for prosjektet hadde adresse i Norge, men oppholdt seg i Mosambik i lange perioder de siste fire-fem årene, og fikk ifølge rapporten all arbeidstid (325 dager årlig) regnet som «tjenestereise» av Norsk Kulturskoleråd. I tillegg betalte prosjektet både hus, en Ford Ranger med firhjulstrekk og full diett for mannen (500 kr per dag).

Diettpengene var utbetalt i strid med regelverket, og ble krevd tilbakebetalt til prosjektet etter at Utenriksdepartementet startet gransking.  

CMI-teamet reagerte også på det de kaller «skoeske-rapportering», altså veldig enkel rapportering og regnskapsføring som gjør det vanskelig å forstå hva penger er brukt til.

Prosjektlederen har ikke ønsket å kommentere funnene i rapporten overfor Dagbladet.

- Til sammen var det så mange avvik i CMI-rapporten fra det som kan kalles en god prosjektgjennomføring at det var helt nødvendig å reagere fra vår side, sier Utenriksdepartementets kontrolldirektør Nils Haugstveit, som leder enheten som sto for granskingen i kjølvannet av rapporten, til Dagbladet.

Spesiell sak CMI-rapporten, som ble lagt fram i slutten av 2013, beskriver prosjektet som et slags tomannshow, hvor både kontor og ansatte var mangelvare og de færreste andre enn prosjektlederen og en av rådgiverene hadde innsikt i økonomien til prosjektet.
 
Den eneste fast ansatte i prosjektet var prosjektlederen.

- Det at Norsk kulturskoleråd ikke hadde noen institusjonell etablering i Afrika kan forklare noen av disse avvikene, men ikke alle valg av «enkle løsninger» i strid med gjeldende bestemmelser, sier Haugstveit. 

- Hvor spesielt er det at et prosjekt som dette er så uryddig styrt?

- Det er så spesielt at vi fant ut at vi måtte gå inn på flere av disse punktene, og vi hadde en ganske omfattende dialog med Norsk Kulturskoleråd og ambassaden før det ble avklart, sier han.  

Måtte avlyse storkonsert Umoja er et freds- og samfunnsutviklingsprosjekt som arrangerer musikkcamper med ungdom fra sju afrikanske land og Norge. Poenget er at ungdommene skal øve musikk sammen, og bli kjent med hverandres kulturer.

I tillegg har prosjektet de siste årene omfattet Umoja-festivalen i Mosambiks hovedstad Maputo, hvor lokale artister får opptre sammen med afrikansk ungdom. Konserten har blitt en årlig TV-begivenhet i Afrika, og har på det meste har hatt mer enn 100 millioner seere i flere afrikanske land. 

Prosjektet har vokst i omfang siden oppstarten i 2003, og har gradvis fått mer penger. Fra 2011 til 2014 ble det ifølge UDI bevilget 38 millioner kroner til prosjektet.  22 millioner av dem gikk til Maputo-festivalen i Mosambik og gjennomføringen av Umojas delprosjekt i Sør-Afrika, hvor CMI fant de mest alvorlige avvikene. 

CMIs rapport ble utarbeidet på oppdrag fra den norske ambassaden i Maputo. Da Utenriksdepartementet ble gjort kjent med saken i fjor sommer hadde ambassaden allerede betalt ut mesteparten av de 22 millionene.

Så ble alle videre utbetalinger til sørlige del av prosjektet frosset fram til pengebruken ble undersøkt.

Det førte i sin tur til at Norsk kulturskoleråd besluttet å avlyse de aller fleste arrangementer, inkludert storkonserten Umoja Festival i Maputo.  Etterpå ble prosjektet avsluttet - og tre millioner som egentlig var bevilget ble aldri utbetalt.

Ikke ulovligheter Siden rapporten kom i 2013 har Utenriksdepartementet og ambassaden i Mosambik jobbet med å rydde opp i saken. Etter at arbeidet startet, har regnskapene fra prosjektet blitt godkjent av ambassaden etter flere «oppryddingstiltak».  

Blant annet er prosjektet blitt trukket 154.515 kroner kroner for uriktig utbetaling av diettpenger til prosjektlederen.

Dessuten ble det tatt en gjennomgang av overføringer gjort fra private kontoer, for å sikre at disse pengene var brukt til det de skulle.
Kjøretøyene som var kjøpt inn i prosjektet, ble ifølge UD donert til en frivillig kulturorganisasjon i Mosambik, og det ble bestemt at alle medarbeidere skulle få skriftlige arbeidskontrakter.

Utenriksdepartementet ser alvorlig på saken, og sier de var nødt til å reagere.

- Samtidig er det viktig å si at det ikke er avdekt ulovligheter i forbindelse med prosjektet, og at de har vist stor vilje til å rydde opp i uryddige forhold, sier Haugtveit om Norsk kulturskoleråd.  
 
Skylder på ukjent forretningskultur Administrerende direktør Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd sier de tar signalene fra rapporten på alvor, og at de har gjort sitt ytterste for å rydde opp. Samtidig understreker også han at det ikke er avdekket ulovligheter i forbindelse med prosjektet.

- Når en har en prosjektledelse på andre halvdel av kloden blir den kanskje lett for selvstendig i måten å jobbe på. Det er selvsagt beklagelig. Her opererer en i samfunn med en annen forretningskultur enn den norske, der man kanskje må ta noen beslutninger man ikke rekker å søke om, få signatur på, eller rapportere inn - og hvor en i ettertid ser at det egentlig burde vært gjort.

- Men det er med norske penger, og da bør det vel være med norske regler?

- Jeg er sikker på at alt er gjort i beste mening fra prosjektledelsens side, for å få til et så godt prosjekt som mulig. Så kan det hende en har kommet i situasjoner der en har tenkt at hensikten helliger midlet, og tatt raskere beslutninger enn man burde gjort, sier han.

Tar selvkritikk Christiansen ble ansatt som direktør i 2013, og fikk saken i fanget som en av sine første oppgaver som sjef for kulturskoleorganisasjonen. Han kan ikke svare for hva som har skjedd før han ble ansatt, men sier at Norsk kulturskoleråd de siste årene har lagt ned et betydelig arbeid i å få ordnet opp i saken.

- Det er mange moment og detaljer i rapporten som det er fristende å kommentere og forsvare seg mot, men vi lar det ligge. Det er viktigere for oss å rydde grundig på korrekt vis, og gjøre ting helt «etter boka» nå og i framtida. Men det kjennes viktig å ta avstand fra bruken av begrepet «skoeske-regnskapsføring» i CMI-rapporten. Alle bilag er levert vår regnskapsavdeling, de er regnskapsført av oss og legitimert med originalbilag, sier Christiansen.

- Hvordan kan kulturskolerådet ha hatt så liten styring?

- Jeg mener vi har hatt styring på prosjektet, men det er jo graden av styring og hvilket fokus vi har hatt på styringa, som vi har tatt lærdom av, sier han.

Er i permisjon Prosjektlederen er fortsatt ansatt i Norsk Kulturskoleråd, men har for tiden permisjon. Han ønsket ikke å kommentere saken da Dagbladet tok kontakt onsdag denne uken - og har siden ikke besvart Dagbladets henvendelser.

I en sluttrapport for prosjektet, som er ført i pennen av prosjektlederen selv i september i år, nevnes knapt kritikken fra CMI. I stedet leverer prosjektlederen et sleivspark til de som har laget rapporten, og skriver at ambassaden i Maputo burde valgt en mer profesjonell aktør til å granske prosjektet. 

Utenriksdepartementet sier at de ikke deler prosjektlederens syn på rapporten. Det gjør heller ikke Christiansen i Norsk kulturskoleråd.

At Norsk kulturskoleråd har avsluttet Umoja-prosjektet, har ifølge direktøren ingen sammenheng med midtveisrapporten fra 2013. Prosjektet skulle uansett fases ut og avsluttes i 2014, ifølge Christiansen.