FLAGGET TIL TOPPS: 8. mai 1945 er verdt å feire. Her er nasjonen i full sving på Karl Johan. Foto: NTB Scanpix
FLAGGET TIL TOPPS: 8. mai 1945 er verdt å feire. Her er nasjonen i full sving på Karl Johan. Foto: NTB ScanpixVis mer

Vårstemning med epletrær, norske flagg og jagerfly

Tida er inne for å flykte i en fluktstol.

Meninger

Hva er det med disse epletrærne? De streber mot himmelen. Hvert år stritter hundrevis av skudd oppover, oppover. De likner en guttunge med piggsveis. Snart blomstrer trærne i vilden sky, men ikke før jeg har klatret omkring i treet og klippet vekk alle disse skuddene som er kommet siden sist. Jeg opererer med to knipesakser, en kort og en lang, og en sag til grener som er overfylt av skudd, som pinnsvin. Jeg driver på, som en frisør fra helvete, til hver eneste skudd ligger på bakken.

Epletrærne er mine venner. Det er to av dem. De står i hengekøye-avstand fra hverandre. Noen mener de snakker sammen. De hvisker, med uhørlige stemmer. Kanskje krangler de innimellom, når grenene møter hverandre. Kanskje konkurrerer de om hvem som har flest skudd. Jeg klatrer på de sterkeste grenene og strekker meg så langt jeg rekker. Det knirker i kroppen. Det knaker i skjelettet. No pain, no gain.

Jeg ser i et glimt hvordan jeg en gang i min fjerne barndom mistet taket i en grein på et klatretre og ramlet gjennom bladverket til jeg klasket i bakken, flatt på ryggen. Vi klatret som ekorn den gangen. Men plutselig glapp grepet. Jeg var vektløs et øyeblikk før kroppen møtte jorda. Lufta ble blåst ut. Lungene kjentes flate. Ingen luft kom inn, ingen ut. Jeg husker ansikter fulle av frykt, som stirret på meg, der jeg lå og snappet etter luft. Så kom mor løpende, løftet meg opp og bar meg innendørs. Sterke armer. Alt ble bra.

Nå er jobben gjort. Plenen er klippet. Flagget vaier, det er 8. mai. Jeg lener meg tilbake i en fluktstol. En stol egnet til å flykte i. Jeg ser for meg bilder av glade mennesker med flagg. De henger på overfylte biler gjennom et Norge uten tyskere. Små jenter med sløyfe i håret. Kvinner med blomstrete vårkjoler. Menn med hatt og slips og løs jakke. Her kommer freden.

Stemningen blir brutt av et brøl. To jagerfly freser opp idyllen. De flerrer opp himmelen, som motorsager. Rett over hodet på meg, før de svinger i en bue mot horisonten og blir borte med et tordenbrak. Taket glipper. Freden forsvinner. Våren tar en bitte liten pause.