PRESSESTØTTESANKER:  i løpet av kort tid har det inntruffet to episoder som på ulik måte viser hvor langt Vårt Land er villig til å gå for å tilpasse seg de mulighetene som byr seg når statskassa er i nærheten. Her avtroppende redaktør i Vårt Land, Helge Simonnes. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen / Samfoto
PRESSESTØTTESANKER: i løpet av kort tid har det inntruffet to episoder som på ulik måte viser hvor langt Vårt Land er villig til å gå for å tilpasse seg de mulighetene som byr seg når statskassa er i nærheten. Her avtroppende redaktør i Vårt Land, Helge Simonnes. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen / SamfotoVis mer

Vårt (lille) land

Pressestøtten er omdiskutert. Det blir ikke bedre av at den kristne avisa Vårt Land gjør hva den kan for å undergrave ordningens legitimitet.

Kommentar

Medlemsjuks for å tappe rause, offentlige støtteordninger er et velkjent fenomen i Norge. I farten kommer jeg på AUF-saken fra 1998, SOS rasisme-saken som nå går for retten i Stavanger med åtte tiltalte og historien om medlemsjukset i Den katolske kirke som vel også havner i retten. Det disse sakene har til felles er lysten til å tøye grensene i den hensikt å hente ut mer statsstøtte enn man egentlig har krav på. 

I en litt annen, men beslektet kategori, finner vi den kristne avisa Vårt Land, som baserer hele sin forretningside på å maksimere statsstøtten. Vårt land er en del av Mentor Medier som også eier Dagsavisen. Til sammen hentet dette konsernet ut ca. 85 millioner i pressestøtte til sine to aviser i fjor. Det utgjør ca. 35 prosent av den totale pressestøtten i landet. Eller for å si det på en annen måte: Staten subsidierer hvert abonnement på disse to avisene med nærmere 2000 kroner pr. år. 

De omdiskuterte medietallene som ble lagt fram inneværende uke har to sentrale formål: De skal så godt som mulig gi markedet — særlig annonsørene - en pekepinn om de ulike medienes posisjon. Tallene brukes i konkurransen mellom de ulike mediehus, og skal gi informasjon om styrkeforhold på ulike plattformer. Opplagstallene er dessuten viktigste kriterium når Medietilsynet fordeler pressestøtten. Avisenes opplagstall er bestemmende for hvor mye de såkalte nr.2-abonnementsavisene og de meningsbærende avisene skal ha i pressestøtte. Men i løpet av kort tid har det inntruffet to episoder som på ulik måte viser hvor langt Vårt Land er villig til å gå for å tilpasse seg de mulighetene som byr seg når statskassa er i nærheten. 

I høst vakte det oppsikt da avisa fant rom for å gi sin avgåtte sjef sju millioner kroner i en etterlønnsavtale.  Det sier seg selv at tungt pressestøttede aviser — aviser som dør uten denne støtten — ikke bør bruke ordningen til å dele ut millioner i etterlønn til sine sjefer. 

Nå har det dukket opp en ny sak der Vårt Land utfordrer ordningen.  Da avisas weekendabonnementer skulle fornyes, fikk kundene et tilbud som ikke var til å motstå: For bare ti kroner mer per måned kunne du som abonnent få full tilgang til e-avis og nettsaker på vl.no hele uken. Men fikk leserne egentlig et valg? I følge Dagens Næringsliv mer enn antyder Markedsrådet i bransjeforeningen at det ikke er abonnentene som har bedt om endringen.  

Grepet bidro i alle fall sterkt til at Vårt Lands digitalopplag økte med 3815 eksemplarer i 2015, fordi ukeabonnenter er så mye mer verdifull i opplagssammenheng enn de som bare kjøper avisa i helga. Og det kreative påfunnet kan — hvis det får passere - utløse noen ekstra millioner i pressestøtte. 

Bransjens opplagskomite og egen revisjon godkjente ikke konverteringen av abonnementsmassen, men Vårt Land ga seg ikke. Avisa anket dopingdommen til bransjens markedsråd som i sak uttrykte forståelse for avslaget, men likevel valgte å se i nåde til Herrens egen avis fordi formuleringene i regelsettet er noe uklare. Vårt Land på sin side avviser at abonnementsendringen har noe som helst å gjøre med opplagstall og pressestøtte, men utelukkende er en helt nødvendig markedstilpasning i en ny mediehverdag. 

Men saken stopper ikke der. Den har nå havnet i Medietilsynet. Vurderingstema er nettopp spørsmålet om de abonnentene det er snakk om skal få telle med i opplaget når pressestøtten skal avgjøres. Dersom Vårt Lands tolkning av mulighetsrommet blir stående åpner det for mye moro framover. Hvis for eksempel Klassekampen, som det sies har 10 000 til 12 000 helgeabonnenter, gjør det samme som Vårt Land, kan de straks ha krav på 12 — 14 millioner mer i pressestøtte enn det de allerede mottar. 

Og her er vi vet pressestøttens hovedproblem. En lettere kaotisk opplagsberegning er uegnet for beregning av pressestøtte. 90 prosent av dagens avisabonnenter i Norge er såkalte totalabonnenter der papir og digitale abonnement er blandet sammen. Bare 10 prosent er dedikerte digitalabonnenter. De resterende får tilganger på vidt forskjellig måte, i forskjellige modeller og til forskjellige priser — framkommet gjennom en uendelig blanding av rabatter og interne fordelinger av inntekter mellom papir og digital.  

Annonsørene har fagkunnskap til å skjære gjennom denne elleville rapporteringen, men når denne tallmagien også brukes som faktaunderlag for pressestøtte, bærer det galt av sted. Derfor haster det med å få ryddet opp i rotet, og dreie pressestøtten i retning av journalistisk innhold. Pressestøtteordningen er viktig for mediemangfoldet, men den settes i fare av aktører som undergraver systemet og gjerne stikker av med hele kollekten. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook