STERK INDUSTRI: Norge har i dag en oljeavhengig økonomi, og kommer til å ha en sterk oljeindustri i mange år framover. Men vi må huske på at vi også skal leve av noe etter oljen, og da peker helseindustrien seg ut som en næring som kan bli Norges neste industrieventyr., skriver Benedicte Kilander Bakke. Foto: Tom A. Kolstad / NTB Scanpix
STERK INDUSTRI: Norge har i dag en oljeavhengig økonomi, og kommer til å ha en sterk oljeindustri i mange år framover. Men vi må huske på at vi også skal leve av noe etter oljen, og da peker helseindustrien seg ut som en næring som kan bli Norges neste industrieventyr., skriver Benedicte Kilander Bakke. Foto: Tom A. Kolstad / NTB ScanpixVis mer

Vårt neste industrieventyr

Norge har klart å bygge seg opp som en av verdens fremste oljenasjoner. Erfaringen kan vi bruke til å utvikle helseindustrien vår.

Meninger

Vi har gode forutsetninger for å bygge en sterk helseindustri i Norge. Vi er verdensledende på en rekke medisinske områder, og vi har tidligere vist at vi evner å skape selskaper som har lyktes i å komme i kommersiell fase.

Et godt eksempel på dette er Algeta som ble solgt til Bayer for hele 17,6 milliarder norske kroner. Politikere sier at Norge skal være verdensledende på innovasjon og kunnskapsbaserte industrier. Derfor er det viktig at vi får framvekst av nye næringer som har gode forutsetninger for å lykkes.

Norge har i dag en oljeavhengig økonomi, og kommer til å ha en sterk oljeindustri i mange år framover. Men vi må huske på at vi også skal leve av noe etter oljen, og da peker helseindustrien seg ut som en næring som kan bli Norges neste industrieventyr. Men det forutsetter at det skapes gode rammebetingelser for å øke antall nyetableringer og skape vekst for norsk helseindustri.

Helseindustrien er svært kapitalkrevende, og det tar ofte lang tid fra en idé er på utviklingsstadiet og til den blir materialisert og kommersialisert. Før en vaksine kommer på markedet skal den igjennom årevis med testing, og det er i denne fasen det er helt nødvendig at selskapene får inn risikokapital for å holde seg i livet. De som lykkes kan imidlertid forvente store gevinster. En vaksine eller et produkt som kommer i kommersiell fase og slår an, kan bli en gullgruve for investorene. På mange måter minner derfor helseindustriens leting etter de gode ideene om olje- og gassbransjens leting etter brønner. Det krever store ressurser for å lykkes, men treffer man blink så er belønningen stor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor spør vi: Kan vi bruke erfaringene med hvordan Norge har klart å bygge seg opp som en av verdens fremste oljenasjoner i arbeidet med å utvikle helseindustrien vår? Kan myndighetene gjennom skatteordninger som bidrar til risikoavlastning og stimulerer til nyetableringer gjøre Norge til en markant aktør innen helseindustri?

Norske myndigheter har tidligere vist at de evner å skape betingelser som er instrumentelle for vekst, seinest på midten av 2000-tallet. Produksjonen av olje var på topp, og man ønsket å forhindre fall i produksjonen av olje. Incentivsystemer ble etablert for å skape vekst på norsk sokkel og øke antall nyetableringer.

Endringen av rammevilkårene på sokkelen har vært sterkt medvirkende til en eventyrlig vekst for petroleumsindustrien etter 2005. Her har man lykkes gjennom å skape økt aktivitet og nesten doblet antall aktører. Man hadde ikke bare forutsetningene for å skape industri men man evnet også å innføre ordninger og infrastruktur som ga incentiver til vekst. Tidligere i år uttalte sjefen for Lundin at de sannsynligvis aldri ville ha gjennomført letingen som førte til funnet Johan Sverdrup – feltet hvis det ikke var for leterefusjonsordningen.

Kort fortalt betyr leterefusjonsordningen at selskaper kan få refundert 78 prosent av letekostnadene de har hatt på norsk sokkel, alternativt trekke disse fra i skattegrunnlaget. For myndigheter å frasi seg 78 prosent av framtidig skatteinntekter ved fradrag er imponerende i seg selv, men å utbetale 78 prosent av letekostnadene til selskaper som ikke er i skatteposisjon er revolusjonerende. Selskapene får altså en kontantbetaling som i praksis fungerer som et rentefritt lån uten pant eller sikkerhet. Skattegjelden tilbakebetales når selskapet kommer i skatteposisjon. Ordningen reflekterer en underliggende tro på fremtiden og at denne vil føre til verdiskapning og høyere skatteinntekter i fremtiden.

En slik ordning øker investeringslysten og tilgangen til kapital. I dag er det betydelig større incentiv til å investere for eksempel i eiendom enn i et selskap i utvikling med høy risiko. Dette er en utfordring, og beviser bare at rammevilkår er definerende i forhold til hvor kapital flyter. Redusert gevinstbeskatning og skattefradrag for investeringer i oppstartsselskap er modeller som benyttes blant annet i UK for å motivere til langsiktige investeringer i oppstartsfasen. Men, hvis kapital representerer den ene halvparten, så er menneskene som skal jobbe i og drive virksomheten den andre.

Å starte for seg selv eller å være ansatt i et utviklingsselskap representerer høy risiko, og selv om det å være initiativtaker og gründer ikke er for alle, så kan man ved hjelp av gode rammebetingelser sørge for at det blir for flere. I oppstartsfasen er selskapet avhengig av å tiltrekke seg kompetente medarbeidere og å benytte all tilgjengelig kapital på å videreutvikle teknologien som skal bidra til framtidig suksess. Opsjoner er et incentivsystem som skal benyttes for å belønne ansatte hvor selskapet ikke kan tilby høy lønn og bidra til eierskap i selskapet de arbeider i. Utfordringen i dag er at skattesystemet gjør at mange medarbeidere må innløse opsjonene mens man ennå ikke vet om selskapet lykkes eller ikke for å betale skatt og opsjonssystemet blir mer en belastning enn et incentivsystem.

Hvis det er et ønske om å skape flere nye virksomheter i Norge, er en løsning å gi redusert skattetrykk for mennesker som satser innen utvalgte næringer. På den måten vil man redusere barrierene for å starte noe nytt, og legge til rette for ny vekst.

Leterefusjonsordningen er spesifikk til petroleumsnæringen, og tok utgangspunkt i en bransje hvor Norge hadde flere fortrinn. En implementering av en liknende ordning for andre næringer burde fokusere på områder hvor vi også har mulighet til å konkurrere internasjonalt, både for å redusere risiko for feilallokering av investeringsmidler, og for å legge nok skyts inn mot de næringene man ser som viktige.

Helse og velferd er en sektor man bør inkludere under denne paraplyen. Ikke bare har vi en god plattform å utvikle videre, med utgangspunkt i for eksempel norsk kreftforskning, og et moderne helsevesen, men kanskje viktigere utgjør sektoren et enormt vekstmarked for fremtiden. Eldre er sykere enn unge, og vi får en betydelig økt andel eldre i årene som kommer. Derfor er det nødvendig å satse sterkere innen denne sektoren for å møte den sterke etterspørselen i fremtiden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook