MELANKOLIKER: Siv Jakobsens albumdebut klarer å formidle en emosjonell intimitet. Foto: Carl Osbourn
MELANKOLIKER: Siv Jakobsens albumdebut klarer å formidle en emosjonell intimitet. Foto: Carl OsbournVis mer

Anmeldelse: Siv Jakobsen - «The Nordic Mellow»

Vart og vakkert, men litt for mye Ane Brun i monitor

Innadvendt på en måte som når ut.

The Nordic Mellow

Siv Jakobsen

4 1 6
Plateselskap:

The Nordic Mellow

«Sårt og sart.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Etter den fine EP-en «The Lingering» (2015) vitner Siv Jakobsens albumdebut om en moden artist som likevel har litt å gå på for å stå fram i mengden av melankolske singer-songwriters.

Med tittelen «The Nordic Mellow» og et forblåst cover i hvitt og gråtoner, er den stemningmessige paletten satt.

Åpningslinjen «I built myself a fortress where I´ve been hiding» på førstesporet «To Leave You» indikerer hva flere av tekstene handler om: undertrykte følelser, kjærlighetssorg, lengsel og håp.

Tristessen ligger tjukk som snøen på et vinterpostkort. Sparsommelig instrumentering med akustisk gitar og strykere i sentrum åpner opp lydbildet og gir Jakobsens uttrykksfulle stemme rom. Laura Marling-produsent Mark Ingham styrer spakene med nennsom hånd. Dette er sårt og sart, innadvendt på en måte som når ut.

Som en av platas beste tar tredjelåten «Shallow Digger» i bruk virkemidler jeg gjerne skulle hørt mer av. Det ligger en slags 70-talls folkrock-tåke av Roy Harper og Led Zeppelins «The Battle of Evermore» over «Shallow Digger», den har mer til felles med Monica Heldal enn ledestjernen Ane Brun.

En svakhet ved «The Nordic Mellow» er at både melodier, stemmebruk og stemningsleie ofte er farlig tett opp mot Ane Brun. En annen at ikke alle låtene klarer å stå fram i helheten. Men etter et litt uforløst midtparti, tar det seg kraftig opp mot slutten.

«Berry & Whyte» er mer uptempo og skaper en fin kontrast til skadeskutte «We Are Not in Love». «Space» er nydelig i all sin enkelhet, drømmende, åpen og med et forsiktig løft som gjør den mer kompleks enn man først får inntrykk av. At Jakobsen klarer å formidle en emosjonell intimitet uten at det blir kleint, er i seg selv et lite kunststykke.