KOMMENTARER

Vårt politiske klima

Vårt sårbare demokrati

Demokrati var det 20. århundres store vinner. Nå er vi ikke like sikre på hvem eller hva som vinner. Hva er det som skjer? Spør Morten Strand.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Tross to katastrofale kriger ble utviklingen og utbredelsen av demokratiet det 20. århundres store vinner i vår del av verden. Kvinners - og dermed alles - stemmerett ble en realitet for bare 100 år siden. Etter 1. verdenskrig fikk nasjonene i Europa sin selvbestemmelsesrett. Etter 2. verdenskrig ga velferdsstaten demokratiene i vår del av verden legitimitet, samtidig som våre samfunn, de liberale demokratiene, ble et ideal for en hel verden. Det hele ble kronet med proklamasjonen «Slutten på historien», og markedsøkonomiens og demokratienes endelige seier over kommunisme og diktatur, mente den amerikanske historikeren Francis Fukuyama. Det var da Berlin-muren forsvant og Sovjetunionen gikk i oppløsning, for snart 30 år siden.

Min russiske by, St. Petersburg, ble et bilde på den fasiten Fukuyama laget. For 100 år siden startet Den russiske revolusjonen her. Borgerkrigene og den kommunistiske terroren, hadde sitt utspring i bolsjevikenes kupp i Petrograd i november 1917. Kommunismen ble, sammen med nazisme og fascisme, demokratiets motsats i det 20. århundres idekamp, og geopolitiske konfrontasjoner. Alt dette kunne kastes på historiens søppelhaug, mente mange, fordi demokrati og markedsøkonomi ikke lenger ville ha noen ideologisk eller praktisk konkurranse. Verden hadde sett lyset, ble det proklamert, i nesten messianske bilder, i seiersrusen etter Den kalde krigen. Som en slags innrømmelse av det ideologiske nederlaget tok denne byen på begynnelsen av 1990-tallet - i en fri og demokratisk folkeavstemning - tilbake sitt opprinnelige navn, St. Petersburg, og kastet kommunistenes navn, Leningrad, på skraphaugen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer