OTTAR BROX

hevder at jeg lengter nostalgisk tilbake til hushjelpsamfunnet i et innlegg i Dagbladet 18. mars. Det er langt fra det å ha rengjøringshjelp noen timer i uka til det hushjelpsamfunnet Brox refererer til fra tidlig i siste århundre. Å skape større aksept for å kjøpe rengjøringstjenester til hjemmet, vil øke den reelle valgfriheten for småbarnsfamilier.

Brox avslører nok en gang at han er en konservativ sosialist i utakt med sin tid. Han hevder at økt mulighet til vaskehjelp i hjemmet gir «et samfunn hvor unge kvinner har svært få valgmuligheter mens de venter på å 'bli gift' og forsørget.» I 2004 er det ikke slik at unge kvinner sitter og venter på å bli forsørget. Flere kvinner enn menn tar universitets- og høyskoleutdanning, og de får i snitt bedre karakterer. At flere får råd til å kjøpe vasketjenester til hjemmet, vil ikke medføre at norske kvinner gir avkall på dette. Jeg setter spørsmålstegn ved hvem av oss to som opptrer nostalgisk og tilbakeskuende i denne debatten.

Brox hevder at en ikke kan tilby folk å kjøpe hushjelptjenester uten at det vokser frem en sosialunderklasse i Norge. Den underklassen eksisterer allerede. En antar at 80-90% av kjøp av rengjøringstjenester til private hjem foregår i det svarte markedet. Dermed er nesten alle de som livnærer seg av å vaske private hjem avskåret fra de velferdsgodene vi andre nyter godt av. Ved å iverksette tiltak for å hvitvaske denne bransjen vil en oppnå nettopp det motsatte av det Brox hveder. En rekke mennesker vil bli løftet inn i fellesskapets goder og beskyttelse. Fordi sosialister som Brox ikke engang er villige til å diskutere åpent tiltak som kan gjøre rengjøring hvitere, bidrar til å opprettholde denne sosiale underklassen.