Våt drøm

En etterlengtet oppfølger leverer varene.

Med historiens døveste intro, var jeg mildt sagt skuffet etter å ha spilt et minutt av lenge etterlengtede Final Fantasy X. Så spilte jeg ett minutt til, og dermed braket det løs med et av de mest fantastiske skuene jeg noensinne har sett på et PlayStation2-spill.

Et dødbringende monstrum med det treffende navnet Sin kaster sin vrede over byen Zanarkand, og suger hovedpersonen Tidus tusen år inn i fremtiden, til en verden ikke ulik den vi så i - huff - «Waterworld».

Overgangen fra den klassiske tegnestilen med barnslige figurer og til dette spillets glatte, livaktige animéfigurer har gått svært bra, og Final Fantasy-følelsen er i god behold. Med en helt ny handling og et nytt persongalleri, er veien mot målet - død over Sin - preget av en lang, lang rekke med utfordrende, omgangsbaserte slagsmål, godt hjulpet av überhjelperne aeons.

Dessuten er fenomenet blitzball interessant, et futuristisk fotballspill spilt under vann. Dette er kanskje det beste spill-i-spillet du vil få kloa i på lang tid - og det samme kan vel egentlig sies om hovedspillet også.