|||DVD: Allerede før den hadde premiere for 14 år siden, ble dette postapokalyptiske eposet «starring Kevin Costner» utropt til tidenes fiasko. Den ble raskt omdøpt til «Fishtar» og «Kevins Gate», oppkalt etter «Ishtar» og «Heavens Gate», to av filmhistoriens dyreste og største fiaskoer. Grunnen til det var den astronomiske prislappen på over 200 millioner dollar, til da en rekord, og alle de tekniske problemene under innspillingen. Historier om uro på settet, krangel mellom stjerne og regissør, problemer med å holde dette vanvittige prosjektet flytende, gav underholdningsjournalister mye å skrive om i lang tid. Da filmen endelig var ferdig, var ikke kritikerne nådige. Men bare for å slå det fast en gang for alle: Det finnes mange, ja, veldig mange filmer innen actionsjangeren som er både dårligere og mindre underholdende enn dette.  

UrineringDet begynner med den velkjente Universallogoen, men ganske snart forsvinner den hvite flekken på toppen, og kontinentene forsvinner i blått. Vi er noen hundre år fram i tid. Polisen har smeltet og menneskene har forsøkt å overleve på kunstige øyer, båter og andre ting som flyter. Knapphet på ferskvann, for eksempel. Filmens første scene viser Kevin Costner som urinerer i et glass og heller væsken over i en hjemmelaget anretning. Det bobler og koker litt, så åpner han en kran nederst, og drikker den klare væsken. Publikum reagerte med vantro og scenen ble øyeblikkelig en klassiker. Og helt ærlig, en film med en slik pangåpning kan da ikke være bare dårlig? «Waterworld» inneholder også en rekke andre flotte scener, som den der Costner bruker seg sjøl som agn for å fiske et gigantisk monster av en fisk. Eller den hvor Costner tar Helen (Jeanne Tripplehorn) med på undervannstur for å vise henne hvor det ble av tidligere sivilisasjoner. Uhyggelig og vakkert på samme tid.