Den halvgamle mannen og havet: Waterworld ble utropt til tidenes fiasko allerede før den var ferdig og fikk jevnt over slakt da den endelig kom. I dag framstår den litt annerledes. Dette postapokalypiske actioneposet er ganske underholdende, mye takket være Dennis Hopper som overspiller frydefullt. Kevin Costner (bildet) derimot, er en kald fisk hele filmen gjennom.
Den halvgamle mannen og havet: Waterworld ble utropt til tidenes fiasko allerede før den var ferdig og fikk jevnt over slakt da den endelig kom. I dag framstår den litt annerledes. Dette postapokalypiske actioneposet er ganske underholdende, mye takket være Dennis Hopper som overspiller frydefullt. Kevin Costner (bildet) derimot, er en kald fisk hele filmen gjennom.Vis mer

Våte drømmer

Waterworld er bedre enn sitt rykte, men bluray-utgaven får trekk for utelatelse av bonusmateriale.

|||DVD: Allerede før den hadde premiere for 14 år siden, ble dette postapokalyptiske eposet «starring Kevin Costner» utropt til tidenes fiasko. Den ble raskt omdøpt til «Fishtar» og «Kevins Gate», oppkalt etter «Ishtar» og «Heavens Gate», to av filmhistoriens dyreste og største fiaskoer. Grunnen til det var den astronomiske prislappen på over 200 millioner dollar, til da en rekord, og alle de tekniske problemene under innspillingen. Historier om uro på settet, krangel mellom stjerne og regissør, problemer med å holde dette vanvittige prosjektet flytende, gav underholdningsjournalister mye å skrive om i lang tid. Da filmen endelig var ferdig, var ikke kritikerne nådige. Men bare for å slå det fast en gang for alle: Det finnes mange, ja, veldig mange filmer innen actionsjangeren som er både dårligere og mindre underholdende enn dette.  

Urinering
Det begynner med den velkjente Universallogoen, men ganske snart forsvinner den hvite flekken på toppen, og kontinentene forsvinner i blått. Vi er noen hundre år fram i tid. Polisen har smeltet og menneskene har forsøkt å overleve på kunstige øyer, båter og andre ting som flyter. Knapphet på ferskvann, for eksempel. Filmens første scene viser Kevin Costner som urinerer i et glass og heller væsken over i en hjemmelaget anretning. Det bobler og koker litt, så åpner han en kran nederst, og drikker den klare væsken. Publikum reagerte med vantro og scenen ble øyeblikkelig en klassiker. Og helt ærlig, en film med en slik pangåpning kan da ikke være bare dårlig?
«Waterworld» inneholder også en rekke andre flotte scener, som den der Costner bruker seg sjøl som agn for å fiske et gigantisk monster av en fisk. Eller den hvor Costner tar Helen (Jeanne Tripplehorn) med på undervannstur for å vise henne hvor det ble av tidligere sivilisasjoner. Uhyggelig og vakkert på samme tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Småsur og ordknapp
Kevin Costner var på høyden da han spilte inn Waterworld, og nektet etter sigende å ta noen som helst form for regi. Han valgte å spille Mariner, som er en slags mutant med svømmehud mellom tærne og gjeller bak ørene, med gjennomgående et eneste ansiktsuttrykk og et følelsesregister som svinger fra ordknapp og småsur, til ordknapp og litt mer sur. Filmen er heller ikke fri for komiske øyeblikk, som da Helen og Mariner rømmer fra skurkene ved å hoppe over bord. Når hun påpeker at hun ikke kan puste under vann, svarer han på beste Bogart-vis: «I?ll breath for both of us». Kostelig.

Våte drømmer

Sigaretter
Men det er ikke i Costners endimensjonale tolkning og stive spillestil hovedproblemet til «Waterworld» ligger. Problemet er at regissør Reynolds og hans manusforfattere langt på vei har valgt å ofre logikk og undring til fordel for en rekke påkostede actionsekvenser. Historien er full av spennende problemstillinger vi aldri får svar noe fullgodt svar på. Hvordan gikk det sånn? Hvorfor er hovedpersonen Mariner blitt som han er? Og hvorfor har skurkene et tilsynelatende utømmelig lager av ammunisjon og filtersigaretter?

Frydefullt overspill
Så for å være med på denne reisen må du inngå flere kompromisser. Men det er en ganske morsom reise. Dennis Hopper overspiller frydefullt i rollen som den enøyde skurken. Men Universal får smekk på fingrene og trekkes poeng for å sende ut en Blu-ray i dag uten minste snev av bonusmateriale. Waterworld er virkelig en film det er sagt, ment og skrevet mye om. Og selv om den er langt fra vellykket på alle måter, er den interessant i et filmhistorisk perspektiv. Og hvordan går det an å mislike en film der Dennis Hopper bjeffer: «Don?t just stand there, kill something!»