Undertegnede har merket seg Mørch og Raundalens kritikk av advokat Sølverud sin klage på fylkesnemnda i Buskerud og Vestfold, og vil understreke at omsorgsovertakelse er helt nødvendig i enkelte saker. Det betenkelige i Mørch og Raundalens kronikk er at det oppfattes som en selvfølge at omsorgsovertakelse alltid skal beskytte barnet mot vold eller seksuelt misbruk, men mange barn tas ut fra hjemmet på grunn av manglende øyekontakt eller emosjonelt samspill med foreldre, etter Kvello-modellen.

En svensk undersøkelse av Vinnerljung sammenlignet barn i fosterhjem og barn som fikk bli hjemme, og kom til at det ikke er noen gevinst for barn i «utsatte hjem» å bli revet bort fra familien. Undersøkelsene viste de samme eller dårligere resultater for fosterbarna sammenlignet med hjemmeboende barn fra risikogrupper.

Jeg mener ikke behandling i fylkesnemnda er en straffesak, men nemnda skal følge domstolenes oppsett. Dette innebærer et krav om forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, likebehandling og kontradiksjon. Mørch og Raundalen legger til grunn at barnevernet alltid presenterer et korrekt bilde av en situasjon. Dette er uriktig og det er bekymringsfullt at utredningene til barnevernets egne sakkyndige legges til grunn, mens de private parter ofte nektes å føre bevis. Reell prøving sikres best ved at det oppnevnes uavhengige sakkyndige. Det virker uhensiktsmessig at det norske samfunnet bruker ressurser på nemndsbehandling som ikke følger grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.