Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ved helvetes port

Pastor Egil Svartdahl i Filadelfiamenigheten Oslo fronter TV2s «Søndagsåpent». Inntrykket er et frilynt, underholdende og inkluderende program. En smilende programleder presenterer seg for seerne med uttalelser som: «Ja, nå går jeg på kino, før var jo det synd.» Toleranse, fryd og gammen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men kjære pastor, hvorfor ikke gi til kjenne hva som bor under hammen. Hvorfor ikke fortelle seerne om ditt og Kirkens syn på himmel, helvete og homofili. Du er jo en av de fremste i den tverrkirkelige kuratorgruppen som homofile kan henvende seg til hvis de ønsker helbredelse og omvendelse. For ifølge Guds ord, sies det, er det å praktisere den slags kjærlighet, selv om det skjer i et trofast partnerforhold, en av de groveste synder som kvalifiserer til fortapelse og evig pine -  hvis de fastholdes.

Hva med Bibelens Isak og hans to samtidige koner, Rakel og Lea? Flerkoneri ble velsignet av presteskapet som mente det hadde Gud med seg. I dag sier enkelte at polygami er synd mot skaperordningen. Vi har så lett for å gjøre Gud liten ved å forklare og forme ham etter våre egne snevre forutsetninger. Jfr. hvilken «utvikling» Gud har gjennomgått fra Det gamle til Det nye testamente.

Mht. utformingen av Satans rolle, har Svartdahls Filadelfia og brodermenigheten Salem oppført et skremselens og krenkelsens stykke teater med tittelen «Himmelens port og helvetes flammer». Under dekke av den rettferdige og allmektige Gud og Jesu fullkomne kjærlighet frasorteres de som ikke oppfyller kravene, dvs. de uomvendte, og sendes til en skjebne verre enn Hitlers gasskamre. De deporteres til den evige tortur og pine. Dette skal også være Den norske kirkes og frimenighetenes offisielle syn på de ufrelstes skjebne. Appeller som «vern om det ufødte liv» drukner i mangel på respekt for menneskeverdet i den andre enden av livsløpet. Mange ser trusler om evig pine som psykiske overgrep i den hensikt å oppnå makt. Med en slik ideologi er det ikke rart at Kirkens folk ble fristet til å følge opp med fysiske overgrep, jfr. massemyrderiene under inkvisisjon, korstog, kristning, heksebrenning. «Gott mit uns.» Og hva med forholdet til slaver, samer, indianere, tatere, tyskerbarn, kvinner og nå homofile. Undertrykkingen ble alltid begrunnet i Guds ord. Men Jesus gikk til bords med alle.

Undertegnede så en forestilling. Unge fylte salen. En leder sa: «Mange dør i bilulykker. Diana døde. Vi kan når som helst bli revet bort. Da havner vi i evig pine i helvete hvis vi ikke er omvendt.» Så dundret høyttalerne i bilkrasj og flystyrt. En etter en våknet ungdommene opp på scenen foran perleporten. De uomvendte ble avvist av erkeengelen og av Jesus som sto i himmeltrappa. Djevelen dro dem så gråtende med seg til evig pine -  i ildsjøen. En Aftenpost-anmelder beskrev stykket slik: «Gud viste ingen nåde -  verken overfor øldrikkende tenåringer eller gutten som valgte fotballen fremfor kirkebesøkene.» I det samme oppslaget uttalte pastor Aril Svartdahl i Salem (bror av Egil) at stykket skal hjelpe ungdom og barn ned til anbefalt aldersgrense ti år å ta ansvar for egne liv. Men er ikke et vesentlig mål for oppdragelsen å oppmuntre til valg ut fra egne indre verdier?

Om Køhn/Sunde-saken hadde vært aktuell før oppsettingen, ville vi vel sett en lesbisk samboende prest og hennes «vranglærende» biskop bli dømt til det samme evige straffeinferno -  med begrunnelse i Guds ord. Jesus har aldri uttalt seg om legningen. Det har forfattere av skrifter som ble valgt til å representere Det nye og Det gamle testamente. Johannes' evangelium kom såvidt med. Noen av de utelatte kan vel også kalles inspirerte? Men de ble etter hvert erklært kjetterske av de ortodokse -  med påfølgende forfølgelse og bokbål. Tilintetgjørelsen hadde nær lyktes, for ikke før i 1945 ble 52 tekster funnet i en grotte nær byen Nag Hammadi i Egypt. De ble ikke alment tilgjengelige før i 1979 ved Elaine Pagels' bok «De gnostiske evangelier -  evangeliene Kirken ikke ville bruke» (ny norsk utgave i 1996). Nyreligiøse henter inspirasjon fra disse gjenoppdagede skriftene. Hvis den ortodokse retningen kan beskrives som en ytre oppbygging av kristendomsforståelsen med overleverte sannheter og utvalgte skrifter formidlet gjennom Kirkens øvrighetspersoner, kan den gnostiske beskrives som en indre bevissthets vei gjennom ulike personlige åpenbaringer/erfaringer av det guddommelige -  uavhengig av dogmer og bispehierarki.

Nevnes kan evangeliene til Tomas, Filip og Maria Magdalena. Sistnevnte, som ble kalt apostlenes apostel fordi hun kom først til Jesu grav, hadde en sterk stilling i oldkirken. Men hun ble etter hvert skjøvet ut av kirkemaktens herrer bl.a. med den tvilsomme begrunnelsen at hun hadde vært hore før hun ble en Kristi disippel. En annen grunn skal være at hun tillot kvinnelige prester i sine menigheter (vranglærer). Emilia forlag utga i 1996 «Maria Magdalenas evangelium -  4 gnostiske tekster».

Jeg vil spørre Svartdahl: Hvis konsekvensen av ikke å bøye seg for den «rette» lære og de «sanne» dogmer er så alvorlig som du og Kirken annonserer i forestillingen, hvorfor tar du ikke dette opp i «Søndagsåpent»? Jeg synes det er svært så forvirrende å se en inkluderende onkel Egil flørte med seerne søndag etter søndag når jeg ved andre anledninger kan oppleve en helt annen og skråsikker Svartdahl true barn og ungdom til frelse gjennom skremsler om evig pine i ildsjøen.

Gjør heller som Hallesby. Kom helt ut av svovelskapet, selv om du skulle tape seersympatien. Sammen med Salemkirken sender du for tiden teaterstykket på videoturné over det ganske land -  for å opplyse flest mulig barn og unge om helvetes redsler. En kan kalle det hjernevask, for hvem vil ikke gjøre hva som helst for å unngå å bli bortsatt til pining -  og det til evig tid. Det ville være greit å få en begrunnelse, gjerne i denne avisen, om hvorfor du er så sikker på at du forvalter Guds sannhet .

Bibelen er skrevet av mennesker. De var inspirerte, de hadde sett et skinn av det guddommelige lys. Men det betyr ikke at boken i ett og alt er Guds autoriserte sannhet. Gud er så mye mer og større enn oldkirkelige komiteer som flittig justerte de nytestamentlige tekstene slik at de best mulig skulle passe en omstridt teologi utformet av Paulus og med Peters først nølende tilslutning. Jesu bror Jakob, leder for menigheten i Jerusalem og den som ifølge overleveringer Jesus utpekte som sin etterfølger, var uenig med Paulus. Jakob led nederlag og er nedtonet i Det nye testamente. Så kom de nevnte bokbålene. Og ved å vedta stadig nye dogmer, gjorde Kirken, dvs. de ortodokse seierherrene, krav på enerett til Sannheten. De alene forvaltet den rette lære og de alene representerte Gud. Annet var vranglære og djevelens verk. Denne tradisjonen har Kirken tatt særdeles godt vare på -  jfr. dagens debatt! -  I den hensikt å løse en verdensreligion, var teologien og strategien genial. Men kanskje Kirken etter 2000 år kan bevege seg ett skritt videre og gå til bords både med homofile og avvikere i troen. Den har råd til det nå.

Ifølge nyere forskning basert på avansert dataanalyse, er på langt nær alle Jesus-utsagn ekte (eks. Gruber & Kersten: «The original Jesus» og Mack: «The lost Gospel»). Dette blir i stor grad forklart med at disiplene, i årene etter hans bortgang, ofte ble truet på livet. Da var det aksept for å tillegge Herren «harde» uttalelser som kunne forsvare dem mot de skriftlærde. Flere av disse «sitatene» ble senere beholdt i evangeliene og i noen tilfelle sågar forsterket -  for å tjene Kirkens teologi og maktbestrebelser (f.eks. vurderes Lukas 13.23-30). Dette gjør ikke Gud mindre , men viser menneskets begrensninger. Og det viser at «Guds ord», som dagens rettferdige skriftlærde stadig påberoper seg når de skal «ta» såkalte vranglærere som Hognestad, Køhn, Osberg, Steinholt, Stålsett, ikke er entydig -  mildt sagt.

Dessuten: Er belønningen å arve evig himmelrike forbeholdt de omvendte og «rettroende» som derved har gjort seg fortjent til det, eller får også Jesu kanskje viktigste målgruppe; de undertrykte, utstøtte og ofte hatefulle, de misbrukte og lastefulle, de som ikke får noe til, ei heller å tro -  full pakke? I stedet for helvetes porter burde vi kanskje heller fokusere på de himmelske. Og la skinnet av Guds kjærlighets lys -  som vi alle speiler -  forene oss!

Jeg ber Svartdahl og TV2 lage et ærligere og mer konfronterende program. Ta opp omstridte spørsmål. Si din oppriktige mening for alt folket og kjør gjerne videoen om helvetes flammer -  etter barns leggetid. Men slipp også til motforestillinger og debatt. Det som ikke tåler lys og ikke er av kjærlighet, vil sprekke som trollet. Og kanskje Gud vil hviske oss det pauli ord i øret at vi skjønner bare stykkevis, og at det er utviklende å være på leting. Kanskje han åpenbarer enkelte hemmeligheter for oss hvis vi lytter i vårt indre i stedet for at vi høyrøstet og retthaversk marsjerer for «Den ene sanne lære...