Ved livets yttergrenser

Gripende om mennesker som lever nær døden og på bar bakke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: I sin nye roman beveger Carling seg langs livets yttergrenser. Vi blir presentert for mennesker som befinner seg i dødens forgård, eller mennesker som kan synes å ha liten eller ingen grunn til å leve videre. Mennesker som har mistet synet, fått begge bein amputert eller lider av uhelbredelig muskelsvinn. Unge og gamle om hverandre. Noen søker døden frivillig, andre klamrer seg til livet, samme hvor redusert og meningsløst det måtte forekomme.

Disse tragiske livsskjebnene er skildret med en sjelden kraft og innlevelse, blottet for klisjeer og forloren sentimentalitet.

Vi sier gjerne at ord ikke strekker til overfor slike eksistensielle grensesituasjoner. Carling har funnet ordene, de rette ordene.

Alvorstungt

Man skal ha et hjerte av stein for ikke å bli dypt berørt av beretningen om livet slik det leves når alle trøstens ord om håp for framtida virker som en fornærmelse.

Det høres alvorstungt ut. Det er det også, men det Carling skriver om er også en del av livet, noe vi har lett for å fortrenge. Det er derfor desto viktigere at han gjør det. Det er ikke selvsagt at vi bare skal lese litteratur for å la oss underholde, selv om det noen ganger kan virke sånn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer