KOMMENTARER

Ved reisens slutt

Jubileumsåret for Grunnloven går mot slutten og vi går ut av det med større innsikt i demokratiets historie og utfordringer enn ved starten.

RESTAURERT:  Feiring utenfor den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen 17.mai og feiringen av Grunnlovsjubileet. Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix
RESTAURERT: Feiring utenfor den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen 17.mai og feiringen av Grunnlovsjubileet. Foto: Anette Karlsen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

For snart ett år siden, den 14. januar, seilte Kiel-fergen ut Oslofjorden med 400 historieinteresserte deltakere. De skulle feire Kiel-traktaten, dokumentet som fratok den danske enevoldskongen Norge og forærte landet til Sverige, og som ble starten på det norske frihetsopprøret i 1814. I regi av Riksarkivet markerte det også starten på jubileumsåret for Eidsvollsgrunnloven.

En uhorvelig mengde kunnskap er produsert og presentert i løpet av året. Den kan måles i hyllemetere. Men den kan også måles i originalitet, i form og i engasjement. Og da skal vi ikke bare lytte til forskerne. Land og strand rundt har det vært arrangert seminarer, spel, tablåer og opptog, det er talt og sunget, skålt og spist. Alle som har et minimum av interesse for historie, for politikk og kultur, for demokrati og menneskerettigheter, har hatt anledning til å bli opplyst og berørt, og gi sitt besyv, gjennom egen aktivitet.

40 millioner kroner ble stilt til disposisjon for fagmiljøene ved våre universiteter for å gi oss nye innsikter. I tillegg har entusiastiske historielag bidratt med nye biter til nasjonens historie. Riksarkivet og Riksantikvaren har sørget for at kirkene som fungerte som samfunnshus i 1814, har fått minneplaketter og tekster knyttet til budskapene bygdefolket sendte til Riksforsamlingen. Og framfor alt: Eidsvollsbygningen er vitenskapelig pusset opp til den prakt den hadde i 1814, og er blitt et valfartssted for hele nasjonen. Når så Riksarkivet nå på tampen gir oss de reviderte oversikter over vin, kjøtt og brød som gikk med de 40 dagene Riksforsamlingen satt sammen våren 1814, kan vi slå fast at feiringen har gitt oss mer enn vi hadde lov til å vente.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer