DEBATT

Aktiv dødshjelp

«Vedlagte kronikk er kanskje litt kontroversiell - fordi jeg er død»

Men det burde vel likevel la seg gjøre å la en avdød komme til orde så lenge det er med min fulle tillatelse? Jeg mener at mitt syn på aktiv dødshjelp er et viktig bidrag til debatten.

ØNSKER DEBATT: Kreftsyke Inger Staff-Poulsen ønsket å bringe temaet aktiv dødshjelp fram i offentligheten. Derfor skrev hun denne kronikken. Foto: Privat
ØNSKER DEBATT: Kreftsyke Inger Staff-Poulsen ønsket å bringe temaet aktiv dødshjelp fram i offentligheten. Derfor skrev hun denne kronikken. Foto: Privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

For fem år siden fikk jeg en ny følgesvenn. Det var han som tok initiativet, og jeg måtte pent akseptere hans etter hvert pågående vennskap. Han het Døden. Han var høy og tynn, og gikk mørkkledd i vid kappe med hette. Skyggen fra den dekket pannen og øynene slik at bare den kraftige kjeven og det rå gliset så vidt var synlig. Stemmen hørte jeg aldri, vi kommuniserte via telepati.

Hans nasjonalitet var irrelevant, han forsto norsk. I begynnelsen så jeg ham sjelden. Noen ganger bare som en skygge i øyekroken. Men etter som årene gikk, ble han masete, han dukket opp hjemme, i butikken, i naturen. Jeg ba ham forsvinne, men han påsto at det var på tide å ta det siste skrittet – sammen. Ikke faen, sa jeg, ikke slik du er vant til.

For fem år siden, akkurat i samme øyeblikk som Døden dukket opp, satt jeg i samtale med en lege på et sykehus. Han fortalte meg med nøytralt blikk og stemme at det var funnet maligne celler i pleuravæsken som var blitt tappet fra min fulle lunge. De malignes kilde var eggstokkene. Mer konkret forklart led jeg av eggstokkreft i fjerde og siste stadium, sykdommen var ikke kurativ, eneste mulighet for overlevelse over en viss tid var lindrende behandling, i mitt tilfelle infusjoner av cellegifter i flere linjer, farger og benevnelser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer