HÅND I HÅND? - Forholdet mellom veganere og bonden hadde kunnet bli en kjærlighetshistorie,skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HÅND I HÅND? - Forholdet mellom veganere og bonden hadde kunnet bli en kjærlighetshistorie,skriver artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Veganisme

Veganer og bonde hånd i hånd

Kjære bonde, jeg håper du ser hvor mye vi er enige i.

Meninger

Bønder og veganere kunne ofte se ut som fiender i året som er gått. Det ironiske er at vi egentlig ønsker mye av det samme: Mer glede, mer omsorg og mer trygghet for alle - dyr som mennesker.

Dønn ærlig: Vi som er mest opptatt av dyras helse og velferd har laget mye lyd i år. Kampen for dyras vel og verdighet er noe stadig flere lytter til. Derfor sier vi enda tydeligere fra enn før - vi demonstrerer, debatterer og skriver. Og vi svarer på spørsmål. De aller fleste vi møter synes det er kjempefint, men noen opplever endringene som nå er på vei som litt truende.

At vi utfordrer dyrs status som produksjonsenheter kan nok oppleves som truende av mange som jobber med nettopp produksjon av dyr. Derfor er det fort å glemme noe vesentlig:

Vi er egentlig enige i veldig mye.

Meldinger fra bønder fikk meg til å tenke. En gruppe aktivister gjennomførte i høst en demonstrasjon på et museum hvor barn var invitert til å delta på slakting. Jeg holdt i mikrofonen. Museet mente at å vise utdaterte slaktemetoder var god folkeopplysning; vi mente det var en respektløs måte å behandle dyr på. I etterkant har mange kontaktet meg, også bønder, og sagt at de ønsker dyrene skal nettopp respekteres, leve gode liv og få ende sine liv på gården uten brysomme transporter og smertefulle gasskamre.

Vi er selvsagt uenige om slaktingen, men meldingene fikk meg til å tenke: Selv om dyra til bonden skal ende sine dager med å bli skjært opp og spist, så må jeg jo tro deres ord: De vil at dyra skal ha det bra. Selvfølgelig!

Hva er det så som skiller oss? Vi veganere håper på en vegansk framtid. Mange mener det er en naiv målsetting, og det er naturligvis vanskelig å spå om det noensinne vil skje. Allikevel undrer jeg: Hva om vi ikke lykkes med det, men bare kommer et godt stykke på veien? Hva hvis det stopper når 20 prosent av oss er veganere? Eller 50 prosent? 90 prosent? Hvordan vil dyra som fortsatt lever på norske gårder ha det da? Vil gårdene som står igjen være intensivdrevne gårder med stor dyretetthet, eller vil vi se mer smågårder hvor dyr har høyere livskvalitet og hvor bonden har mer tid til hvert dyr? Jeg tror det siste er det eneste sannsynlige.

Bønder og veganere er nok ikke helt enige om endemålet, men i all krangelen som oppstår tror jeg det er greit å huske på at konsekvensene av veganeres kamp for dyrene, om ikke verden til slutt blir vegansk, er det samme som bondens ønske: Et husdyrhold der hvert dyr får mer oppmerksomhet og større mulighet til å leve ut sine behov. Et husdyrhold som dere bønder selv sier dere ønsker.

Kjære bonde, jeg håper du ser hvor mye vi er enige i, og hvordan vår kamp for dyrene kan være til fordel også for dere. For som jeg har sagt tidligere; forholdet mellom veganere og bonden hadde kunnet bli en kjærlighetshistorie.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.